Gabriel Hanotaux

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Gabriel Hanotaux
Gabriel Hanotaux 1921.jpg
Født19. november 1853
Beaurevoir
Død11. april 1944 (90 år)
Paris
GravlagtCimetière de Passy
Utdannet ved École nationale des chartes
Yrke Politiker, historiker, diplomat
NasjonalitetFrankrike
Språkfransk
Medlem avAcadémie française, Académie des sciences d'outre-mer (France), Société de l'histoire de France
Utmerkelser
6 oppføringer
Storkors av Æreslegionen, storoffiser av Æreslegionen, offiser av Æreslegionen, Grand Prix Gobert, kommandør av Æreslegionen, ridder av Æreslegionen

Albert Auguste Gabriel Hanotaux (født 9. november 1853 i Beaurevoir i département Aisne i Frankrike, død 11. april 1944 i Paris) var en fransk politiker og historiker. Han var fra 1893 til 1895 og fra 1896 til 1898 sitt lands utenriksminister, og i 1898 dets koloniminister.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Politiker, diplomat[rediger | rediger kilde]

Gabriel Hanotaux ble etter fullført École des chartes maître de conférences ved École des hautes études. I 1879 ble han arkivar i utenriksministeriet, og så sjef for utenriksministerens kabinett under Léon Gambetta og Jules Ferry.

Han ble deretter i 1885 ambassadør i Konstantinopel. Etter å ha vært deputert til deputertkammeret i perioden 1886-89, vendte han tilbake til diplomatiet. I mai 1894 ble han utenriksminister i Charles Dupuys regjering og innehadde samme post i Jules Mélines regjering 1896-98. Som utenriksminister hadde Hanotaux hånd om de viktige spørsmål vedrørende fransk-russisk alliansebygging, og i egenskap av koloniminister grensereguleringen mellom franske og britiske besittelser i Afrika. Fashoda-episoden i juli 1898 var det mest kjente resultat av denne politikken. Denne hendelsen synes å ha intensivert Hanotauxs mistro til England, som skulle bli så påtagelig i hans litterære verker (skrevet etter at han forlot Quai d'Orsay).

Karikatur fra 1897

Historiker[rediger | rediger kilde]

I 1898 trakk han seg helt tilbake fra politikken for å helt vie seg til historisk forfatterskap. I 1897 utkom de to første delene av hans Histoire de Richelieu, som førte til at han ble innvalgt i Det franske akademi. Hanotaux utgav og redigerte senere Histoire de la France contemporaine 1871-92 (4 bind, 1903-06), Jeanne d'Arc (1911), og Histoire illustrée de la guerre de 1914 (17 bind, 1915-26). Under hans ledelse utkom også samleverket Histoire de la nation française (1921-30).

Under første verdenskrig ble Gabriel Hanotaux sendt i flere halvoffisielle misjoner for fransk propaganda, blant annet til Vatikanet. År 1921 var han fransk delegat ved Folkeforbundet.

Tidlig i 1920-årene fremkom det et forslag i Folkeforbundet om å bruke esperanto som dets offisielle språk. Ti delegater gikk med på forslaget, med bare én motstemme, den franske delegaten, Gabriel Hanotaux. Hanotaux likte ikke hvordan det franske språk var i ferd med å tape sin stilling som diplomatiets språk og betraktet esperanto som en trussel.

Gabriel Hanotaux døde i Paris i 1944 og ble jordfestet på Cimetière de Passy.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Kategori:Gabriel Hanotaux – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons