Gå fremover

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå fremover
LandThailand
Offisielt navnพรรคก้าวไกล
Leder(e)Pita Limjaroenrat
Grunnlegger(e)Thanathorn Juangroongruangkit
Grunnlagt1. mai 2014
ForgjengerFremtid fremover
HovedkvarterBangkok
Antall medlemmer51 526[1]
IdeologiSosialdemokrati progressivisme antimilitarisme
Politisk posisjonSentrum-venstre
Nettstedmoveforwardparty.org (th)
Flagg

Gå fremover (thai: พรรคก้าวไกล, RTGS: Phak Kao Klai) er et sosialdemokratisk og progressivt politisk parti i Thailand som overtok de fleste medlemmene av partiet Fremtid fremover etter at det ble oppløst i 2020. Partiet vant parlamentsvalget i 2023[2][3] med støtte fra over 14 millioner velgere[4], men ble forhindret fra å sitte i regjering på grunn av den militærstøttede grunnloven, og partiet Pheu Thais ønske om å stille med sin egen statsministerkandidat.

Partiet ble registrert 1. mai 2014 under navnet Ruam Pattana Chart Thai (thai: พรรคร่วมพัฒนาชาติไทย). Det byttet senere navn til til Phung Luang (thai: พรรคผึ้งหลวง), men etter parlamentsvalget i 2019 byttet det tilbake til det opprinnelige navnet. Partiet tok navnet Gå fremover i 2020 etter å ha blitt etterfølgeren til det oppløste Fremtid fremover. Partiet valgte Pita Limjaroenrat som leder den 14. mars 2020. Pita uttalte at partiet vil følge ideologien til Fremtid fremover, og «representere de fattige og vanskeligstilte, sette en stopper for diktaturstyret, og gjenopprette demokratiet».[5]

Ifølge noen observatører har partiet en strategi der de tar politiske aktivister inn i formell politikk og gjør dem til parlamentsmedlemmer.[6][7]

Politisk program[rediger | rediger kilde]

I 2023 hadde Gå fremover en plattform basert på «de tre D-ene» — demilitarisering, demonopolisering og desentralisering. Ifølge partileder, statsministerkandidat i 2023, og forhindret valgvinner, Pita Limjaroenrat, mener partiet at det er måten å demokratisere Thailand på. Partiet ønsker å ta militæret ut av politikken så det ikke blir statskupp gjennomsnittlig hvert syvende år.[8]

Forhindret i 2023 og prosess med å forby partiet[rediger | rediger kilde]

Partiet vant flest stemmer i parlamentsvalget i 2023 og hadde flertall i underhuset sammen med de andre demokratiske partiene, men på grunn av den militærstøttede grunnloven ble de hindret fra regjeringsmakten av støttespillere for monarkiet og militæret i senatet under avstemningene i parlamentet. Pheu Thai avviste deretter å ta med Gå fremover i den nye regjeringen for å kunne gjøre veien lettere for Srettha Thavisin, Pheu Thais egen statsministerkandidat.[9] Den 31. januar 2024 fant den thailandske grunnlovsdomstolen at partiet hadde brutt grunnloven ved å love å jobbe for å forandre lovgivningen om majestetsfornærmelse,[10][11] og åtte politikere og aktivister fra partiet ble dømt til fire måneders betinget fengsel. Blant disse var partileder Pita Limjaroenrat, grunnlegger av Fremtid fremover, Thanathorn Juangroongruangkit, og kjernemedlem i den thailandske progressive bevegelsen, Pannika Wanich.[12]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ https://www.moveforwardparty.org/stats/; arkiveringsdato: 22. januar 2022; arkiv-URL: https://web.archive.org/web/20220122093342/https://www.moveforwardparty.org/stats/.
  2. ^ Pasit Kongkunakornkul (25. mai 2023). «2023 Thailand Election: Move Forward party wins» (engelsk). Reuters. Besøkt 11. februar 2024. 
  3. ^ «Thailand election: How Move Forward's upset win unfolded» (engelsk). Nikkei Asia. 17. mai 2023. Besøkt 11. februar 2024. 
  4. ^ Napon Jatusripitak; Ken Mathis Lohatepanont (12. februar 2024). «Move Forward Stands at the Brink of Dissolution». Thai Enquirer. Besøkt 12. februar 2024. 
  5. ^ «Pita vows Kao Klai will follow Future Forward’s ideology» (engelsk). Thai PBS World. 14. mars 2020. Besøkt 18. februar 2023. 
  6. ^ «From protests to Parliament? Move Forward’s Chonthicha Jangrew hits election trail» (engelsk). Thai PBS World. 17. februar 2022. Besøkt 18. februar 2023. 
  7. ^ «ก้าวไกล: ลูกเกด-ชลธิชา มือเจรจากลุ่ม “ราษฎร” สวมเสื้อก้าวไกลลงสมัคร ส.ส. ประกาศใช้รัฐสภาผลักดันข้อเรียกร้องปฏิรูปสถาบันฯ» (thai). BBC News Thai. 12. februar 2022. Besøkt 18. februar 2023. 
  8. ^ Michael Sullivan (15. mai 2023). «Thailand's voters overwhelmingly support opposition parties in elections» (engelsk). NPR. Besøkt 11. februar 2024. 
  9. ^ Francesca Regalado (2. august 2023). «Pheu Thai splits from Move Forward to secure PM vote for Srettha». Nikkei Asia. Besøkt 11. februar 2024. 
  10. ^ «Thailand: Popular reformist party Move Forward could be dissolved after loss» (engelsk). BBC. 31. januar 2024. Besøkt 31. januar 2024. 
  11. ^ «Move Forward’s effort to amend lèse majesté law threat to Constitutional Monarchy – Court» (engelsk). Thai PBS World. 31. januar 2024. Besøkt 31. januar 2024. 
  12. ^ «Pita and others given suspended jail term over 2019 protest» (engelsk). Prachatai English. 5. februar 2024. Besøkt 7. februar 2024. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]