Gå fremover
Gå fremover | |||
---|---|---|---|
Land | Thailand | ||
Offisielt navn | พรรคก้าวไกล | ||
Leder(e) | Pita Limjaroenrat | ||
Grunnlagt | 1. mai 2014 | ||
Nedlagt | 7. august 2024 | ||
Erstatter | Fremtid fremover | ||
Etterfulgt av | People's Party (Thailand, 2024) | ||
Hovedkvarter | Bangkok | ||
Antall medlemmer | 115 492[1] | ||
Ideologi | Sosialdemokrati progressivisme antimilitarisme | ||
Politisk posisjon | Sentrum-venstre | ||
Nettsted | moveforwardparty.org (th) | ||
Flagg | |||
Gå fremover (thai: พรรคก้าวไกล, RTGS: Phak Kao Klai) er et sosialdemokratisk og progressivt politisk parti i Thailand som overtok de fleste medlemmene av partiet Fremtid fremover etter at det ble oppløst i 2020. Partiet vant parlamentsvalget i 2023[2][3] med støtte fra over 14 millioner velgere[4], men ble forhindret fra å sitte i regjering på grunn av den militærstøttede grunnloven, og partiet Pheu Thais ønske om å stille med sin egen statsministerkandidat.
Partiet ble registrert 1. mai 2014 under navnet Ruam Pattana Chart Thai (thai: พรรคร่วมพัฒนาชาติไทย). Det byttet senere navn til til Phung Luang (thai: พรรคผึ้งหลวง), men etter parlamentsvalget i 2019 byttet det tilbake til det opprinnelige navnet. Partiet tok navnet Gå fremover i 2020 etter å ha blitt etterfølgeren til det oppløste Fremtid fremover. Partiet valgte Pita Limjaroenrat som leder den 14. mars 2020. Pita uttalte at partiet vil følge ideologien til Fremtid fremover, og «representere de fattige og vanskeligstilte, sette en stopper for diktaturstyret, og gjenopprette demokratiet».[5]
Ifølge noen observatører har partiet en strategi der de tar politiske aktivister inn i formell politikk og gjør dem til parlamentsmedlemmer.[6][7]
Politisk program
[rediger | rediger kilde]I 2023 hadde Gå fremover en plattform basert på «de tre D-ene» — demilitarisering, demonopolisering og desentralisering. Ifølge partileder, statsministerkandidat i 2023, og forhindret valgvinner, Pita Limjaroenrat, mener partiet at det er måten å demokratisere Thailand på. Partiet ønsker å ta militæret ut av politikken så det ikke blir statskupp gjennomsnittlig hvert syvende år.[8]
Forhindret i 2023 og prosess med å forby partiet
[rediger | rediger kilde]Partiet vant flest stemmer i parlamentsvalget i 2023 og hadde flertall i underhuset sammen med de andre demokratiske partiene, men på grunn av den militærstøttede grunnloven ble de hindret fra regjeringsmakten av støttespillere for monarkiet og militæret i senatet under avstemningene i parlamentet. Pheu Thai avviste deretter å ta med Gå fremover i den nye regjeringen for å kunne gjøre veien lettere for Srettha Thavisin, Pheu Thais egen statsministerkandidat.[9] Den 31. januar 2024 fant den thailandske grunnlovsdomstolen at partiet hadde brutt grunnloven ved å love å jobbe for å forandre lovgivningen om majestetsfornærmelse,[10][11] og åtte politikere og aktivister fra partiet ble dømt til fire måneders betinget fengsel. Blant disse var partileder Pita Limjaroenrat, grunnlegger av Fremtid fremover, Thanathorn Juangroongruangkit, og kjernemedlem i den thailandske progressive bevegelsen, Pannika Wanich.[12]
Internasjonale reaksjoner
[rediger | rediger kilde]EU, USA, FN og menneskerettighetsgrupper fordømte den thailandske domstolens avgjørelse som et tilbakeskritt for demokratiske friheter, ifølge den tyske utenlandskanalen Deutsche Welle.[13] Talsperson for USAs utenriksdepartement, Matthew Miller, skrev i en pressemelding at avgjørelsen fratok stemmen til de mer enn 14 millioner thailandske velgerne som stemte på partiet i valget, og at det kan stilles spørsmål om deres representasjon i det thailandske valgsystemet. Han uttalte også at avgjørelsen satte Thailands demokratiske fremgang i fare og strider mot folkets ambisjoner om en sterk, demokratisk fremtid.[14] Om oppløsningen av partiet erklærte EUs utenrikstjeneste at «enhver begrensning på utøvelsen av fri forenings- og ytringsfrihet, særlig gjennom aktiviteter og dannelse av politiske partier, må være i samsvar med relevante bestemmelser og prinsipper i internasjonale instrumenter, inkludert den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter.»[15] FNs høykommissær for menneskerettigheter, Volker Türk, sa at avgjørelsen var «dypt urovekkende» og at den «undergravde demokratiske prosesser og begrenset politisk pluralisme.»[16] Han mente at avgjørelsen alvorlig påvirket grunnleggende ytrings- og forsamlingsfrihet, og la til at ingen parti eller politiker skulle stå overfor slike straffer for å fredelig gå inn for politisk reform, særlig til støtte for menneskerettigheter.
Relansert og etterfulgt
[rediger | rediger kilde]Partiet ble relansert og etterfulgt i august 2024 av partiet Phak Prachachon.[17][18][19]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ https://www.moveforwardparty.org/stats/; arkiveringsdato: 22. januar 2022; arkiv-URL: https://web.archive.org/web/20220122093342/https://www.moveforwardparty.org/stats/.
- ^ Pasit Kongkunakornkul (25. mai 2023). «2023 Thailand Election: Move Forward party wins» (på engelsk). Reuters. Besøkt 11. februar 2024.
- ^ «Thailand election: How Move Forward's upset win unfolded» (på engelsk). Nikkei Asia. 17. mai 2023. Besøkt 11. februar 2024.
- ^ Napon Jatusripitak; Ken Mathis Lohatepanont (12. februar 2024). «Move Forward Stands at the Brink of Dissolution». Thai Enquirer. Besøkt 12. februar 2024.
- ^ «Pita vows Kao Klai will follow Future Forward’s ideology» (på engelsk). Thai PBS World. 14. mars 2020. Arkivert fra originalen 31. mars 2023. Besøkt 18. februar 2023.
- ^ «From protests to Parliament? Move Forward’s Chonthicha Jangrew hits election trail» (på engelsk). Thai PBS World. 17. februar 2022. Arkivert fra originalen 24. april 2024. Besøkt 18. februar 2023.
- ^ «ก้าวไกล: ลูกเกด-ชลธิชา มือเจรจากลุ่ม “ราษฎร” สวมเสื้อก้าวไกลลงสมัคร ส.ส. ประกาศใช้รัฐสภาผลักดันข้อเรียกร้องปฏิรูปสถาบันฯ» (på thai). BBC News Thai. 12. februar 2022. Besøkt 18. februar 2023.
- ^ Michael Sullivan (15. mai 2023). «Thailand's voters overwhelmingly support opposition parties in elections» (på engelsk). NPR. Besøkt 11. februar 2024.
- ^ Francesca Regalado (2. august 2023). «Pheu Thai splits from Move Forward to secure PM vote for Srettha». Nikkei Asia. Besøkt 11. februar 2024.
- ^ «Thailand: Popular reformist party Move Forward could be dissolved after loss» (på engelsk). BBC. 31. januar 2024. Besøkt 31. januar 2024.
- ^ «Move Forward’s effort to amend lèse majesté law threat to Constitutional Monarchy – Court» (på engelsk). Thai PBS World. 31. januar 2024. Arkivert fra originalen 24. april 2024. Besøkt 31. januar 2024.
- ^ «Pita and others given suspended jail term over 2019 protest» (på engelsk). Prachatai English. 5. februar 2024. Besøkt 7. februar 2024.
- ^ «Banned Thai opposition party relaunches with new name» (på engelsk). Deutsche Welle. 9. august 2024. Besøkt 22. november 2024.
- ^ Matthew Miller (7. august 2024). «On the Dissolution of Move Forward Party in Thailand». USAs utenriksdepartement. Besøkt 22. november 2024.
- ^ «Thailand: Statement by the Spokesperson on the dissolution of the main opposition party» (på engelsk). Den europeiske utenrikstjeneste. 7. august 2024. Besøkt 22. november 2024.
- ^ «UN rights chief ‘deeply troubled’ by dissolution of Thailand’s Move Forward Party» (på engelsk). De forente nasjoner. 8. august 2024. Besøkt 22. november 2024.
- ^ Jonathan Head (7. august 2024). «Thai court dissolves reformist party that won election» (på engelsk). BBC. Besøkt 17. november 2024.
- ^ «เปิดประวัติ "ถิ่นกาขาวชาววิไล" สะพัด เป็นพรรคชั่วคราวหาก "ก้าวไกล" ถูกยุบ» (på thai). Thairath. 2. august 2024. Besøkt 17. november 2024.
- ^ «เปิดประวัติ 'พรรคถิ่นกาขาวชาววิไล' ลือหึ่ง เป็นพรรคสำรอง หากก้าวไกลถูกยุบพรรค» (på thai). Khaosod Online. 7. august 2024. Besøkt 17. november 2024.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (th) Offisielt nettsted
- (en) Move Forward Party – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (th) Gå fremover på Facebook
- (th) Gå fremover på Instagram
- Gå fremover på Threads
- (th) Gå fremover på YouTube
- (th) Gå fremover på YouTube
- (th) Gå fremover på X (tidligere Twitter)