Føderalistpartiet
Føderalistpartiet | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | USA | ||
| Leder(e) | Alexander Hamilton, John Jay, John Adams, Charles Cotesworth Pinckney, DeWitt Clinton, Rufus King | ||
| Grunnlegger(e) | Alexander Hamilton | ||
| Grunnlagt | Ca. 1792 | ||
| Nedlagt | 1824 | ||
| Hovedkvarter | Washington D.C. | ||
| Ideologi | Tradisjonalistisk konservatisme i USA sentralisme proteksjonisme industrialisering sentralisering | ||
| Politisk posisjon | Sentrum-høyre høyresiden | ||
Føderalistpartiet (engelsk: Federalist Party eller Federal Party) var et politisk parti i USA fra 1790- til 1820-årene. Partiet oppstod i løpet av George Washingtons presidentperiode til støtte for Alexander Hamiltons ekspansive finanspolitikk. Opposisjonen dannet Det demokratisk-republikanske parti.[1]
Grunnlovsfedrene var skeptiske til partier, men klare politiske skillelinjer kom snart til syne innad i George Washingtons regjering. Alexander Hamilton gikk inn for økonomisk modernisering, tollvern av amerikansk industri, etableringen av en sentralbank og en romslig grunnlovstolkning med en sterk sentralmakt.[1]
Alexander Hamilton organiserte Føderalistpartiet til forsvar for sin politikk. Washington holdt seg utenfor partipolitikk, men var utvilsomt føderalist. Washingtons visepresident John Adams, som etterfulgte ham som president i 1797, regnet seg selv til Føderalistpartiet. Da Adams og Hamilton skilte lag, ble også partiet splittet.[1]
Thomas Jefferson vant over Adams i presidentvalget i 1800, og Det demokratisk-republikanske parti vant valgene til Kongressen. Føderalistpartiet stod fortsatt sterkt lokalt i det industrialiserte nordøstre USA. I 1820-årene hadde gamle føderalister gått over til både Det demokratiske parti og Whigpartiet.[1]