Fulfulde
| Fulfulde | |||
|---|---|---|---|
| Fulfulde, Pulaar, Pular | |||
 | |||
| Antall brukere | 10–16 millioner | ||
| Lingvistisk klassifikasjon | Niger-kongo-språk Atlantisk Nordlig Senegambiansk Fulani-wolof-språk Fulfulde | ||
| Skriftsystem | Det latinske alfabetet | ||
| Språkkoder | |||
| ISO 639-1 | ff | ||
| ISO 639-2 | ful | ||
| ISO 639-3 | ful – Fulfulde (generisk)
fuh – vestlig niger-fulfulde | ||
| Glottolog | fula1264 | ||
 Wikipedia på fulfulde Fulfulde på Wiktionary | |||
Fulfulde er et niger-kongospråk som snakkes i Vest-Afrika. Det blir snakka av fulaniene fra Senegal til Kamerun og Sudan. Etter arabisk og de tidligere europeiske kolonispråka engelsk og fransk er fulfulde det språket som har den største geografiske utbredelsen i Afrika. Fulfulde har 20 nominalklasser («grammatisk kjønn») i entall – noe som trolig er flest av alle språk.
Språkets navn
[rediger | rediger kilde]
Talere vest for Maasina i Mali kaller språket pulaar, bortsett fra i Guinea, der de kaller det pular, mens de som snakker dialekter fra Maasina og østover sier fulfulde. Språket er også kjent under mange andre navn:
- Fula. Spesielt brukt i engelsk; kommer fra mandinka fula «fulani».
- Ful. Spesielt brukt i tysk; laga fra rota til ordet fulfulde.
- Fulani. Spesielt brukt i engelsk; kommer fra hausa Filàanii «fulanier», flertall av Bàfillaacèe.
- Peul. Spesielt brukt på fransk; kommer av wolof Pël «fulani».
Disse benevninge blir også brukt mye om den etniske gruppa, i denne artikkelen omtalt som fulanier, flertall av fulani. Sjøl kaller de seg pullo (entall), fulɓe (flertall). Et annet navn på språket er fellata, som kommer av kanuri fǝláta «fulani». Pular er et offisielt regionalt språk i Guinea, og mange av dets brukere der er enspråklige.
Typologi
[rediger | rediger kilde]Syntaks
[rediger | rediger kilde]Fulfulde er et SVO-språk med kjerneinitiale fraser, som illustrert i dette eksempelet:
| S | V | O | Adv | |||
|---|---|---|---|---|---|---|
| NP | NP | PP | ||||
| kjerne | attributter | kjerne | attributt | |||
| substantiv | adjektiv | tallord | preposisjon | NP | ||
| Gaynaako | tawii | na'i | daneeji | ɗiɗi | bannge | maayo |
| gjeter | fant | kyr | hvite | to | nær | elv |
| Gjeteren fant to hvite kyr nær elva | ||||||
Morfologi
[rediger | rediger kilde]Fulfulde er et syntetisk språk, ved at mange ord inneholder mer enn ett morfem. I setninga Gaynaako tawii na'i daneeji ɗiɗi bannge maayo «Gjeteren fant to hvite kyr nær elva» inneholder alle orda flere morfemer, unntatt preposisjonen bannge «nær»:
| Gaynaako | tawii | na'i | daneeji | ɗiɗi | bannge | maayo | |||||||
| gaynaa- | -ko | taw- | -ii | na'- | -i | dan- | -ee- | -ji | ɗiɗ- | -i | bannge | maay- | -o |
| gjeter | O-klasse | finne | aktiv, fri, perfektiv | ku | ƊI-klasse | hvit | ADJ | ƊI-klasse | to | ƊI-klasse | nær | elv | NGO-klasse |
| Gjeteren fant to hvite kyr nær elva | |||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Det er dessuten et flekterende språk. Bøying blir uttrykt gjennom modifikasjon og suffiks, og mange suffiks er uttrykk for flere grammatiske trekk. I eksempelet over gir suffikset -ii i verbforma tawii «fant» uttrykk for tre grammatiske trekk, aktiv (i motsetning til medium og passiv), fri (i motsetning til konjunkt) og perfektiv (i motsetning til imperfektiv). Fulfulde har ikke kasus.
Fonologi
[rediger | rediger kilde]Fulfulde har bare to stavelsestyper, ON og ONK, der O = opptakt, N = nukleus (eller kjerne) og K = koda. Stavelsen har med andre ord obligatorisk opptakt og kjerne og valgfri koda. Opptakt og koda inneholder kun én konsonant. Kjernen inneholder en kort eller lang vokal. Språket har ikke diftonger.
Dialekter
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Dialekter av fulfulde
Fulfulde har flere ulike dialekter. Ei mulig inndeling er:[1]
- Pular, Fuuta Jaloo (Guinea)
- Pulaar, Fuuta Tooro (Senegal, Gambia, Mauritania og Vest-Mali)
- Fulfulde, Maasina (midtre Mali)
- Fulfulde, Liptaako-Sokkoto (Øst-Mali, Burkina Faso, Vest-Nigeria og Vest-Niger)
- Fulfulde, Øst-Niger og midtre Nigeria
- Fulfulde, Aadamaawa (Øst-Nigeria og Nord-Kamerun)
Lånord
[rediger | rediger kilde]Språket har lånt mye fra arabisk og fransk, men også fra engelsk, portugisisk, malinke, susu, wolof og andre språk. Lånorda fra arabisk gjelder først og fremst religion (islam), filosofi, grammatikk og skriftkultur, mens lånorda fra fransk og engelsk gjelder moderne teknologi.
Her er noen eksempler – fra Aadamaawa-dialekten – på lånord fra arabisk:
- annaboojo «profet» < arabisk an-nabī النب
- asama «himmel» < arabisk as-samāʔ السماء
- mallum(jo) «koranlærer» < arabisk muʕallim معلم
- deftere «bok» < arabisk daftar دفتر «skrivehefte, kladdebok»
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Arnott 1970.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Fula - UCLA Language Materials Project, University of California Los Angeles (UCLA).