Fulanikrigen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
Sokoto caliphate.png

Fulanikrigen som pågikk mellom 1804 og 1810, også kjent som Fulani Jihad eller Jihaden til Usman dan Fodio, var en militær erobring av det som i dag er Nigeria og Kamerun. Den islamske reformatoren Usman dan Fodio, som var blitt utvist fra Gobir av sin tidligere elev student Yunfa i 1802, samlet en fulanihær til jihad mot hausakongedømmer i nord. Yunfa innså trusselen som Usmans styrker utgjorde og samlet de andre hausaherskerne mot ham.

Hausaherskerne tildelte til å begynne med jihadister flere tilbakeslag, mest kjent i slaget ved Tsuntua (desember 1804), hvor Usman mistet mer enn 2 000 mann og hvor 200 av dem ble sagt å kunne Koranen utenat. Men det påfølgende året tok Usmans styrker Kebbi og etablerte en permanent base i Gwandu. Med bakgrunn i den allmenne misnøyen forårsaket til dels av sult og skattleggingen til Hausa, fortsatt jihadistene å rykke fram og inntok Gobirs hovedstad Alkalawa i 1808 og drepte Yunfa.

Usman samlet de erobrede landene i sitt fulanirike. Suksessen til jihaden inspirerte mange Vest-Afrikaske jihadister seinere, blant andre Massinarikets grunnlegger Seku Amadu, Toucouleur-rikets grunnlegger Umar Tall, Wassoulourikets grunnlegger Samory Touré, og Adamawa-emiratets grunnlegger Modibo Adama.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]