Frei Galvão
| Frei Galvão Prest og ordensbroder | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1739[1][2][3] Guaratinguetá | ||
| Død | 23. des. 1822[1][4] São Paulo | ||
| Beskjeftigelse | Prest | ||
| Nasjonalitet | Brasil | ||
| Gravlagt | Brasil | ||
| Saligkåret | 25. oktober 1998 | ||
| Helligkåret | 11. mai 2007 | ||
| Anerkjent av | Den katolske kirke | ||
| Festdag | 23. desember | ||
| Se også | Ekstern biografi | ||
| Vernehelgen | Brasilianske murere, påkalles i håpløse tilfeller (særlig ved vanskelige svangerskap) | ||
Frei Galvão, født Antônio de Sant'Ana Galvão og senere kjent som Antônio Galvão de França (født 1739, død 23. desember 1822) var en brasiliansk katolsk ordensprest tilhørende en gren av fransiskanerordenen. Den 25. oktober 1998 ble han som første brasilianskfødte saligkåret, og 11. mai 2007 ble han helligkåret, også da som den første brasilianskfødte.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Han ble født i Guaratinguetá i kapteinsriket São Paulo i en dypt religiøs overklassefamilie. Tretten år gammel ble han sendt til jesuittenes seminar i Belém, og han studerte der til 1756. Da ble han på grunn det anti-jesuittiske klimaet som rådet, bedt av faren om å forsøke seg hos fransiskanerordenen i stedet. 15. april 1760 begynte han i novisiatet hos de reformerte fransiskanerne, alcantarinerne, i klosteret St. Bonaventura i Macacu. Året etter avla han høytidelige løfter, og 11. juni 1762 ble han presteviet. Han ble sendt videre til klosteret St. Frans i São Paulo, hvor han etter endt utdanning i 1768 ble predikant, skriftefar for legfolket og portner. Han var også en dyktig og produktiv poet; da han i 1770 ble tatt opp i Brasils dikterakademi deklamerte han egne dikt på latin i fire timer.
I årene 1769 og 1770 var han skriftefar i en rekollektgruppe av fromme kvinner, Rekollektene av St. Teresa. Han møtte der søster Helena Maria av Den hellige ånd, som fortalte ham at hun hadde visjoner hvor hun ble bedt av Jesus Kristus om å grunnlegge en ny rekollektgruppe. Dette førte til at Vår Frue av Unnfangelsen av Det guddommelige Forsyn ble grunnlagt 2. februar 1774, med konsepsjonistene som modell.
Søster Helena Maria døde brått i 1775, og Antônio tok seg av rekollektene. De hadde mange kall, og Antonio sørget derfor for at det ble bygget et kloster og en kirke til dem. Han deltok selv i murarbeidene, og brasilianske murere har derfor lenge, også før han ble saligkåret, regnet ham som sin vernehelgen. Byggingen tok 28 år, og klosteret og kirken ble vigslet 15. august 1802. Antônio skrev i denne tiden rekollektenes statutter, et verk som gir et godt bilde av hans personlighet. I 1929 ble kommuniteten et regulært kloster, innlemmet i Ordenen av Den uplettede unnfangelse.
Allerede mens han levde ble Antônio æret som hellig av fattige og slaver, ettersom han kjempet for deres sak. Dette førte til at han ble angrepet av myndighetene, og i 1780 ble han en periode forvist fra byen fordi han forsvarte en soldat som skulle henrettes uten grunn. Forvisningen ble opphevet da både storgodseiere og deres slaver beleiret guvernørens hus og presset ham til å la Antônio komme tilbake.
I 1781 ble han novisemester i Macacu, og i 1798 ble han guardian for klosteret St. Frans; han ble gjenvalgt til dette embetet i 1801. Han fikk senere ytterligere embeter, men måtte gi opp disse av helseårsaker. Han grunnla nok et kloster, St. Klara i Sorocaba i São Paulo. Som gammel mann fikk han lov til å bosette seg hos rekollektene.
23. desember 1822 døde han hos rekollektene, og ble gravlagt i kirken der. Hans grav ble raskt et valfartsmål, og brasilianerne begynte å påkalle hans forbønn i håpløse situasjoner, spesielt ved komplikasjoner under svangerskap.
Helligkåring[rediger | rediger kilde]
8. mars 1997 fikk han tittelen Venerabilis («Ærverdig»), et skritt på veien mot helligkåring. 6. april 1998 undertegnet Johannes Paul II et dekret som anerkjente et mirakel på hans forbønn; en fire år gammel jente hadde vært døende på grunn av infeksjoner og hjertesvikt, men ble plutselig fullstendig frisk. 25. oktober 1998 ble han saligkåret av Johannes Paul II under en messe i Roma.
16. desember 2006 undertegnet Benedikt XVI et nytt dekret fra Kongregasjonen for helligkåringer, og godkjente dermed et nytt mirakel. Denne gang var det en nyfødt som overlevde til tross for at legene ikke hadde noe realistisk håp. Samme pave helligkåret ham i São Paolo den 11. mai 2007, med omkring en million troende tilstede. Hans minnedag ble dødsdagen, 23. desember.
Ved begge mirakler ble en spesiell type bønn benyttet. Når Antônio ikke kunne gå til en dødssyk med det samme pleide han å skrive en kort bønn på et lite ark, skjære det i tre biter og rulle det sammen som en pille. Slike Pilulas de Frei Galvão ble så gitt til den døende, og budbringeren bad sammen med ham eller henne. Slike pilulas deles fortsatt ut fra rekollektenes kloster; de fleste dager deles det ut mer enn 5000 av dem.
Hans barndomshjem har blitt innredet som museum av etterkommere av hans familie.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Ökumenisches Heiligenlexikon, oppført som Antonio de Santana Galvao, Ökumenisches Heiligenlexikon ID A/Antonio_de_Santana_Galvao.html[Hentet fra Wikidata]
- ^ opac.vatlib.it, oppført som Antonius a Sancta Anna, VcBA-ID 495/46048[Hentet fra Wikidata]
- ^ Faceted Application of Subject Terminology, oppført som Frei, Saint Galvão, FAST-ID 1455175, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ GCatholic.org, GCatholic person ID 67260, oppført som Antônio de Sant’Ana Galvão[Hentet fra Wikidata]