Fredrikstad høiere almenskole

Legg til lenke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. Se Mal:Referanseløs for mer informasjon.
Fredrikstad høiere almenskole fra en klassisk vinkel. Skolegata inn til venstre med FRAM-rommet i første etasje. Veien frem til høyre på bildet går ned til fergestedet ved Glomma, der man kan ta ferge over til Gamlebyen

Fredrikstad høiere almenskole, «Den gule anstalt» ved Fergestedet. Dette var Fredrikstads realskole og gymnas i tiden fra 1869 til 1962 da gymnaset flyttet til Frydenberg gymnas. Bygningen i mur, kneiser høyt over Fergestedsveien og har alltid vært malt i gult – som derved har gitt den navn på folkemunne.

Bygningsmassen er modernisert og inneholder i dag en 1-10 skole: Cicignon skole. Fasader mot Fergestedsveien og Skolegata er beholdt.

Historie[rediger | rediger kilde]

Fredrikstad høiere almenskole kan føre sine aner tilbake til før 1582. Den lærde skole i Fredrichstadiensis omtales i en kirkevisitas i 1582, men ikke i 1572. Den lærde skole, eller latinskole, var nær knyttet til kirken. Hovedformålet var å lære elevene latin som et ledd i deres videre studier. Hvor skolen hadde sine lokaler er ikke avklart, men i et gavebrev fra 1599 nevnes «sønden op til kirken». En kan anta at dette var omtrent der en i dag finner det gamle rådhus i Gamlebyen.

Til skolens drift fikk den noen midler fra kirken ved at Rector og Skollen blant annet bidro til kirkelige handlinger og ved begravelser. Vederlaget for dette tilfalt rektor med en halvpart og skolens drift med den andre. Skolen var gratis og åpen for alle, fattig som rik. Det er uklart hvor mange elever skolen har hatt, mange var også elever bare over en kortere periode. I perioden 1611 til 1740 finnes det informasjon og det synes å være 34 elever som er «dimittert» fra latinskolen i Fredrikstad. Skolen hadde ikke egen eksamensrett og de dimitterte ble ansett tilstrekkelig utdannet til å kunne fortsette ved universitetet. Første kjente rektor var Rasmus Pedersøn som nevnes i 1597.

Ved skolereformen av 17. april 1739 ble latinskolen i Fredrikstad nedlagt og redusert til en «Christendoms samt Regne og Skrive-Skole». Samtidig ble det opprettet en garnisonsskole som også tok opp voksne elever fra det militære som måtte trenge det. Skriveskolen var ikke lenger en latinskole, men hadde fortsatt en nær knytning til kirken og til oppgaver for denne. Det er uklart om skolen kan klassifiseres som en høyere skole i tiden fra 1740 frem til 1801 da skolen ved en kongelig forordning av 21. august ble en «Real og Elementærskole».

Etter omleggingen i 1801 ble skolen delt i to klasser, begge flerårige. Disse ble delt i to paralleller: fattigskolen der undervisningen var gratis, men hvor elevene måtte utføre sangopvartning i kirken og delta ved kirkelige forretninger. I borgerklassen slapp elevene slike plikter, men måtte betale skolepenger med åtte riksdaler årlig. Skolen begynte ved syv år og den var åpen for alle byens, dvs Østsidens barn. Barn fra Forstaden, dvs Vestsiden kunne opptas hvis det var plass og mot 50% høyere skolepenger. Elevantallet var 20 i første klasse og 15 i den øverste.

Det var først ved ansettelsen av Hans Riddervold (senere statsråd og sjef for Kirkedepartementet) som kapellan og rektor ved Fredrikstad Borgerskole i 1819 at skolen fikk et oppsving og ble kjent og ansett langt utenfor Fredrikstads grenser og flere elever fikk en undervisning som ved dimittering lå nært opp til opptakskravene ved universitet. Skolen begynte i disse årene også en løsrivelse fra de nære bånd til kirken. Det utviklet seg til en disputt om hvorvidt kirken ved prosten i Borgersyssel skulle ha visitasjonrett ved skolen, en sak som kom helt til regjeringen – og med seier for kirken.

Etter at Riddervold forlot skolen i 1832, mistet den i de neste årene mye av sitt ry og elevtallet sank. Først mot slutten av 1850-tallet ble det tatt initiativ for igjen å kunne rettferdiggjøre at «Realskole» inngikk i skolen navn. Samtidig fremhevet en at det var ressurskrevende med to skoler i en så liten krets som Fredrikstad med en skole i byen, innenfor vollene, og Borgerskolen i Forstaden på Vestsiden. En fremla derfor at skolene burde slås sammen, men hvor? En endte opp med at skolen burde plasseres på Vestsiden idet disse elevene hadde lang vei og de ville komme frem til Fergestedet – «varme og svede». For dem kunne det derved være helseskadelig å sette over elven! Elevene på bysiden hadde tilsvarende kortere vei og kunne søke ly i Fergestedsporten i dårlig vær. Samtidig skisserte en endringer i timetall og skoleår og skolen skulle utvikles til en fullverdig høyere skole som kunne føre sine elever frem til examen artium.

Den nye skolen ble tegnet av arkitekt Henrik Thrap-Meyer, oppført i to etasjer i mur med valmet tak. Skolen ble oppført i 1867 og innflyttet i 1869. Skolen hadde en rekke undervisningsrom, lærerværelse, kartværelse og bibliotekværelse. I tillegg var det bolig for pedel (vaktmester), og skolebestyrer. Denne ble tilgodesett med uthus med «Plads til to Kjør» (kuer).

Ved skoleloven av 1869 hadde Stortinget vedtatt at den høiere skole skulle inndeles i en 6-årig middelskole og et 3-årig gymnasium med to linjer: reallinje og latinlinje. Det ble deretter tatt skritt for å få den nye skolen godkjent som en offentlig skole. Dette ble imidlertid avslått av Kirkedepartementet med henvisning til at en rekke planer ikke var realisert. Imidlertid hadde en under overlærer Voss sin ledelse godt håp om å oppnå en slik status innen få år. I 1873 ble den første middelskoleeksamen arrangert ved «latin- og realskolen», nå omtalt som «Middelskolen». Skolen hadde nå funnet sin form for mange tiår og ble av Fredrikstads befolkning ofte omtalt som «Middelskolen» selv etter at skolen i 1891 fikk navnet Fredrikstad høiere almenskole.

I 1900 ble bygningen betydelig påbygget og fikk sin karakteristiske form med sine spisse tak og avtrappede gavler. I 1924 ble anlegget utvidet med «gråbygget» langs Skolegata, en klasseromsfløy i tre etasjer tegnet av Arnstein Arneberg. I 1978 kom så en gymnastikkbygning lenger inne i Skolegata.

Nyere historie[rediger | rediger kilde]

I 1962 sto ny skole, Frydenberg gymnas, ferdig i Veumveien og Fredrikstads høiere almenskole flyttet ut. Den nye skolebygningen var delvis begrunnet med at antall elever hadde økt sterkt med etterkrigskullene. De siste årene i Fergestedsveien hadde det derfor i tillegg vært kveldsskole for å gi tilstrekkelig antall plasser. Etter utflyttingen ble anlegget i Fergestedsveien tatt i bruk som ungdomsskole. Senere er den sterkt modernisert. Den nye 1-10 skolen i de gamle bygningene ble tatt i bruk i januar 2009 under navnet Cicignon skole. Den gule anstalt kneiser fortsatt som skolebygg ved Fergestedet, om enn ikke som Fredrikstad høiere almenskole.

Noen rektorer[rediger | rediger kilde]

Kjente navn fra Fredrikstad høiere almenskole[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Western, August: Fredrikstad høiere almenskole gjennem 300 aar, Centraltrykkeriet, Fredrikstad 1915
  • Brantenberg, Gerd: Ved fergestedet, Aschehoug 1986, ISBN 82-03-15325-9 (Tidskoloritt fra 1955-60)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Fredrikstad_høiere_almenskole&oldid=24354302»