François Ewald
| François Ewald | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 29. apr. 1946[1] (77 år)Boulogne-Billancourt[2] | ||
| Beskjeftigelse | Filosof | ||
| Doktorgrads- veileder | Michel Crozier[3] | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Medlem av | Académie des technologies | ||
François (Robert) Ewald (født 29. april 1946, Boulogne-Billancourt) er en fransk filosof. Han var assistent til Michel Foucault på 1970-tallet, og har overtatt utgivelsen av mye av Foucault's litterære eiendom. Ewalds eget arbeid har brukt Foucaults begrep om governmentalitet til en historie om velferdsstat.
Virke[rediger | rediger kilde]
Ewald studerte filosofi ved Sorbonne i midten av 1960-tallet. Etter hendelsene i Maiopprøret i 1968 gikk han inn i den maoistiske Gauche prolétarienne (GP). Han underviste i filosofi på et høyskole i Bruay-en-Artois i begynnelsen av 1970-tallet, og var i sentrum av det politiske dramaet som utfoldte seg da en advokat fra middelklassen ble arrestert for verstripping og drap av en lokal gruvearbeideres datter: La Cause du peuple, GP's avis, publiserte saken med overskriften 'Bruay: And Now They Are Massacring Our Children!'[4]
Foucault møtte Ewald da han besøkte for å inspisere stedet for drapet i juni 1972, og etter at GP imploderte, vendte Ewald seg til Foucault for å rekonstruere sitt intellektuelle syn. Ewald var Foucaults assistent fra 1976 til Foucault døde i 1984, og har medredigert posthume volum av Foucault's skrifter og forelesninger.
Etter å ha blitt invitert av Daniel Defert til å bidra til en regjeringsrapport om arbeidsulykker, kom Ewald til å se på loven om arbeidsulykke i 1898 - med et aktuærbegrepet risiko som erstatter juridiske begreper med ansvar - som avgjørende for den moderne velferdsstaten. [5]Ewald tolket Foucaults analyse av makt som en visning av behovet for politisk kamp uten noen "referanse til revolusjonen", og flyttet nærmere til de Nye filosofer i et kall "for å gifte seg med synspunktene til Nietzsche og Solzhenitsyn". [6][7]
På begynnelsen av 1990-tallet hadde Ewald " blitt den franske forsikringsindustrien intellektuelle hus og ideologisk standardbærer av Medel Frankrikes primære arbeidsgiverorganisasjon".
François Ewald var en del av "Coppens-kommisjonen" som utarbeidet det franske miljølovverket i 2004. I 2006 mottok han Legion d'Honneur.
Utgivelser[rediger | rediger kilde]
- L'état providence [The Welfare State], Paris: B. Grasset, 1986.
- (ed. with Florence Bellivier et al.) Naissance du Code civil: la raison du législateur [The birth of the Civil Code: the legislator's reason], Paris: Flammarion, 1989.
- 'Norms, Discipline and the Law', Representations 30 (Spring 1990), pp. 138–61
- 'Insurance and Risk', in Graham Burchell, Colin Gordon & Peter Miller, eds., The Foucault Effect, Chicago, 1991
- Histoire de l'Etat providence: Les Origines de la solidarité [History of the welfare state: the origins of solidarity], 1996.
- (ed. with Jean-Hervé Lorenzi) Encyclopédie de l'assurance [Encyclopedia of insurance], Paris: Economica, 1997.
- (ed. with T. McGleenan & Urban Wiesing) Genetics and insurance, Oxford, UK: Bios Scientific Publishers, 1999.
- 'Foucault and the contemporary scene', Philosophy and Social Criticism 25: 3 (1999), pp. 81–91
- Le principe de précaution [The precautionary principle], 2001.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 6. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 20. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ FCT, Theses.fr person ID 1986IEPP0013[Hentet fra Wikidata]
- ^ La Cause de Peuple, 1 May 1972. Cited in 'Showdown at Bruay-en-Artois', ch. 1 of Richard Wolin, The Wind from the East: French Intellectuals, the Cultural Revolution, and the Legacy of the 1960s, Princeton University Press, 2010.
- ^ Daniel Defert; Jacques Donzelot; François Ewald; Gerard Maillet; Catherine Mevel. Socialisation du risque et pouvoir dans l'entreprise: Histoire des transformations politiques et juridiques qui ont permis la légalisation du risque professionnel.
- ^ Ewald, 'Foucault, une pensée sans aveu', Magazine littéraire 127-8 (1977), pp.23-6. Cited in Behrent, p.604.
- ^ Ewald, 'Il ya tant d'aurores qui n'ont pas encore lui...', Le Débat 4 (1980), pp.31-33. Cited in Behrent, p.604.