François Ewald

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
François Ewald
Født29. apr. 1946[1]Rediger på Wikidata (77 år)
Boulogne-Billancourt[2]
BeskjeftigelseFilosof Rediger på Wikidata
Doktorgrads-
veileder
Michel Crozier[3]
NasjonalitetFrankrike
Medlem avAcadémie des technologies

François (Robert) Ewald (født 29. april 1946, Boulogne-Billancourt) er en fransk filosof. Han var assistent til Michel Foucault på 1970-tallet, og har overtatt utgivelsen av mye av Foucault's litterære eiendom. Ewalds eget arbeid har brukt Foucaults begrep om governmentalitet til en historie om velferdsstat.

Virke[rediger | rediger kilde]

Ewald studerte filosofi ved Sorbonne i midten av 1960-tallet. Etter hendelsene i Maiopprøret i 1968 gikk han inn i den maoistiske Gauche prolétarienne (GP). Han underviste i filosofi på et høyskole i Bruay-en-Artois i begynnelsen av 1970-tallet, og var i sentrum av det politiske dramaet som utfoldte seg da en advokat fra middelklassen ble arrestert for verstripping og drap av en lokal gruvearbeideres datter: La Cause du peuple, GP's avis, publiserte saken med overskriften 'Bruay: And Now They Are Massacring Our Children!'[4]

Foucault møtte Ewald da han besøkte for å inspisere stedet for drapet i juni 1972, og etter at GP imploderte, vendte Ewald seg til Foucault for å rekonstruere sitt intellektuelle syn. Ewald var Foucaults assistent fra 1976 til Foucault døde i 1984, og har medredigert posthume volum av Foucault's skrifter og forelesninger.

Etter å ha blitt invitert av Daniel Defert til å bidra til en regjeringsrapport om arbeidsulykker, kom Ewald til å se på loven om arbeidsulykke i 1898 - med et aktuærbegrepet risiko som erstatter juridiske begreper med ansvar - som avgjørende for den moderne velferdsstaten. [5]Ewald tolket Foucaults analyse av makt som en visning av behovet for politisk kamp uten noen "referanse til revolusjonen", og flyttet nærmere til de Nye filosofer i et kall "for å gifte seg med synspunktene til Nietzsche og Solzhenitsyn". [6][7]

På begynnelsen av 1990-tallet hadde Ewald " blitt den franske forsikringsindustrien intellektuelle hus og ideologisk standardbærer av Medel Frankrikes primære arbeidsgiverorganisasjon".

François Ewald var en del av "Coppens-kommisjonen" som utarbeidet det franske miljølovverket i 2004. I 2006 mottok han Legion d'Honneur.

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

  • L'état providence [The Welfare State], Paris: B. Grasset, 1986.
  • (ed. with Florence Bellivier et al.) Naissance du Code civil: la raison du législateur [The birth of the Civil Code: the legislator's reason], Paris: Flammarion, 1989.
  • 'Norms, Discipline and the Law', Representations 30 (Spring 1990), pp. 138–61
  • 'Insurance and Risk', in Graham Burchell, Colin Gordon & Peter Miller, eds., The Foucault Effect, Chicago, 1991
  • Histoire de l'Etat providence: Les Origines de la solidarité [History of the welfare state: the origins of solidarity], 1996.
  • (ed. with Jean-Hervé Lorenzi) Encyclopédie de l'assurance [Encyclopedia of insurance], Paris: Economica, 1997.
  • (ed. with T. McGleenan & Urban Wiesing) Genetics and insurance, Oxford, UK: Bios Scientific Publishers, 1999.
  • 'Foucault and the contemporary scene', Philosophy and Social Criticism 25: 3 (1999), pp. 81–91
  • Le principe de précaution [The precautionary principle], 2001.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 6. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 20. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ FCT, Theses.fr person ID 1986IEPP0013[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ La Cause de Peuple, 1 May 1972. Cited in 'Showdown at Bruay-en-Artois', ch. 1 of Richard Wolin, The Wind from the East: French Intellectuals, the Cultural Revolution, and the Legacy of the 1960s, Princeton University Press, 2010.
  5. ^ Daniel Defert; Jacques Donzelot; François Ewald; Gerard Maillet; Catherine Mevel. Socialisation du risque et pouvoir dans l'entreprise: Histoire des transformations politiques et juridiques qui ont permis la légalisation du risque professionnel. 
  6. ^ Ewald, 'Foucault, une pensée sans aveu', Magazine littéraire 127-8 (1977), pp.23-6. Cited in Behrent, p.604.
  7. ^ Ewald, 'Il ya tant d'aurores qui n'ont pas encore lui...', Le Débat 4 (1980), pp.31-33. Cited in Behrent, p.604.