Stefamilie

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
«Vakna Groa Vakna Mor» av John Bauer viser en sønn ved sin mors grav som søker morens hjelp mot den onde stemoren, etter et motiv fra eddadiktet Grógaldr
Motiv fra eventyret Askepott, illustrert av Oliver Herford. Sagn og eventyr om stefamilier har ofte kampen mot uretten stemoren eller stefaren gjør mot hovedpersonen som motiv

Stefamilie er betegnelsen på den utvidede sosiale familien man får når en av ens foreldre inngår et nytt ekteskap eller forhold. Dette gjelder både når forelderen er enkemann eller enke og når ens foreldre er skilt. Hvis ens far inngår et nytt ekteskap, kalles den nye ektefellen stemor, mens hvis ens mor inngår et nytt ekteskap, kalles den nye ektefellen stefar. Barn av stemødre og stefedre fra deres eventuelle tidligere ekteskap kalles stesøsken. Uttrykk som stemor og stefar brukes i mindre grad hvis barna er voksne når deres foreldre inngår nye ekteskap.

Den etymologiske roten til leddet ste- er nedertysk stef-, som tilsvarer gammelnorsk stjúp-, og betyr egentlig noe som er hugget av, her brukt i betydningen en som har tapt (en av) sine foreldre. I vestlig folketradisjon og folkeeventyr fremstilles stemødre og stefedre overveiende negativt. Kjente eventyr som Askepott, Snehvit og Hans og Grete har alle stefamilien som tematikk, og viser stemødre som favoriserer seg selv eller sine egne barn på bekostning av stebarna. Å behandle noen stemoderlig betyr å behandle noen urettferdig.[1]

Barn som vokser opp med stefamilier er langt mer utsatt for overgrep enn barn ellers i samfunnet, dette omtales som «Askepott-effekten».

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]