Fornebu-ulykken
| Fornebu-ulykken | |||
|---|---|---|---|
 Flyet på Stockholm-Arlanda flygplats, tre år før ulykken inntraff. | |||
| Luftfartsulykke | |||
| Årsak | Feil i steilevarsel-systemet | ||
| Dato | 30. januar 1973 | ||
| Passasjerer | 29 | ||
| Mannskap | 4 | ||
| Omkomne | 0 | ||
| Overlevende | 33 (alle) [1] | ||
| Luftfartøy | |||
| Flytype | Douglas DC-9-21 | ||
| Navn | Reidar Viking | ||
| Operatør | SAS | ||
| Registreringsnummer | LN-RLM | ||
| Tok av fra | Oslo lufthavn, Fornebu | ||
| Bestemmelses- sted | Tromsø lufthavn, Langnes | ||
Fornebu-ulykken var en flyulykke som inntraff på Oslo lufthavn, Fornebu den 30. januar 1973 med flight SK370 fra Scandinavian Airlines. Ulykken skjedde da flyet avbrøt takeoff og klarte ikke å stoppe før enden av rullebanen, slik at det skled ut på den islagte fjorden. Etterhvert sank flyet gjennom isen. Ingen personer omkom eller fikk fysiske skader som følge av ulykken. Flyet var av typen Douglas DC-9-21.
Ulykkesforløp[rediger | rediger kilde]
Rute SK370 var kveldsruten fra Oslo lufthavn Fornebu til Alta lufthavn, med mellomlanding på Tromsø lufthavn, Langnes. Klokken 2318 fikk mannskapet tillatelse fra kontrolltårnet til å ta av på rullebane 24 på Fornebu. Aksellerasjonen foregikk uten problemer og flyet roterte ved VR, 125 knop / 232 km/t, hastigheten hvor nesen på flyet løftes opp fra rullebanen. I samme øyeblikk ble varselsystemet for steiling (stall) aktivert og til tross for at hastigheten på flyet hadde økt til 140 knop / 259 km/t valgte piloten å avbryte avgangen.
De resterende 1100 metrene av rullebanen var ikke tilstrekkelig til å stoppe flyet, samtidig som reverseringen ikke klarte å iverksettes fullt ut. Dermed kjørte flyet til slutt ut av rullebanen og ut på den islagte Oslofjorden. Flyet stoppet på isen om lag 20 meter fra strandbredden og full evakuering av passasjerene ble iverksatt av mannskapet. Alle ombord på flyet kom seg ut før det 20 minutter senere gikk igjennom isen og sank på 10 meters dyp.
I ettertid kom det frem av undersøkelsene at flyet de siste dagene før ulykken hadde vært plaget av en rekke advarsler om stall. Årsaken var feil ved flyets Stall Warning Transducer som er en del av systemet som varsler om at flyet kan steile. LN-RLM ble hevet noen dager etter ulykken, men var så korrodert at den ikke lot seg reparere og ble til slutt kondemnert. Deler av flyet ble siden brukt i diverse flyundervisning. Cockpitens midtkonsoll er nå i bruk i flysimulatoren på SAS-Museet.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Flight International, 15. februar 1973, s. 215