Forekomstareal og utbredelsesområde

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Forekomstareal og utbredelsesområde er to mål som brukes i økologien for å angi utbredelsen til en art (eller andre enheter, f.eks. naturtyper). Mens forekomstarealet måler det spesifikke arealet, angir utbredelsesarealet den samla utstrekningen av arealet som arten fins på. Målene er sentrale bl.a. i IUCNs (2001) rødlistekriterier for trua arter.

Forekomstareal (engelsk area of occupancy eller AOO) er definert som antallet av celler i et rutenett der arten faktisk forekommer, ganget med cellenes areal. IUCN (2011) anbefaler et 2 km × 2 km-rutenett (dvs. 4 km² per celle).

Utbredelsesområde (engelsk extent of occurrence eller EOO) er definert som arealet av det minste konvekse polygonet som omringer alle forekomstene. Utbredelsesområdet til en art er derfor nesten alltid større enn forekomstarealet, siden førstnevnte også omfatter til dels store arealer der arten ikke forekommer, men som ligger mellom de ulike forekomstene.

Målene ligger bl.a. til grunn for kriterievurderingen i Norsk rødliste for arter (Kålås mfl. 2010: kriterium B), Norsk rødliste for naturtyper (Lindgaard og Henriksen 2011: kriterium 1) og Fremmede arter i Norge (Gederaas mfl. 2012: kriteriene B–F).

Kilder[rediger | rediger kilde]