Forbundskansler (Sveits)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Forbundskansler
Corina Casanova
Sittende
Corina Casanova

siden 1. januar 2008
Residens Bundeshaus i Bern
Første embedsholder Jean Marc Samuel Isaac Mousson
1803
Nettsted Schweizerische Bundeskanzlei

Forbundskansler (tysk: Bundeskanzler(in); fransk: Chancelier(-ière) fédéral(e); italiensk: Cancelliere(-a) della Confederazione; retoromansk: Chancelier(a) federal(a)) er lederen av Forbundskanselliet i Sveits, som fungerer som staben til de sju medlemmene av Forbundsrådet. Forbundskansleren er ikke medlem av regjeringen, og hans eller hennes posisjon er ikke sammenlignbar med Forbundskansleren i Tyskland eller Østerrike.

Forbundskansleren er valgt for en periode på fire år av parlamentet, sittende samlet som Den forente forbundsforsamlingen, på samme tid som de velger Forbundsrådet. Corina Casanova er den sittende kansleren. Hun er medlem av CVP fra Graubünden, og ble valgt den 12. desember 2007 for å starte sin periode den 1- januar 2008.

Utnevnelsesmekanismen[rediger | rediger kilde]

Selv om kansleren har en teknokratisk rolle, så er posisjonen en politisk oppnevning ved avstemning i begge kamrene i parlamentet, sittende sammen som Den forente forbundsforsamlingen, for en periode på fire år.

En eller to visekanslere (før 1852 ble denne posisjonen kalt statssekretær av forbundet) utnevnes også. I motsetning til kansleren så utnevnes disse direkte av Forbundsrådet.

Kanslerens rolle[rediger | rediger kilde]

Kansleren deltar på møtene til Forbundsrådet, men har ikke stemmerett. Forbundskansleren forbereder rådets rapporter til parlamentet om dets politikk og aktiviteter. På grunn av dette er kanslerens innflytelsesrike stilling ofte referert til som det «åttende forbundsrådsmedlem». Kanselliet er også ansvarlig for offentliggjøringen av alle føderale lover.

Forbundskanslere[rediger | rediger kilde]

Nr. Fra–til Navn Født–Død Parti Kanton
1 1803–1830 Jean Marc Samuel Isaac Mousson Jean Marc Samuel Isaac Mousson 1776–1861 Vaud
2 1830–1847 Karl Nikolaus von Flüe AmRhyn Karl Nikolaus von Flüe AmRhyn 1800–1849 Luzern
3 1848–1881 Johann Ulrich Schiess Johann Ulrich Schiess 1813–1883 Appenzell Ausserrhoden
4 1882–1909 Gottlieb Ringier Gottlieb Ringier 1837–1929 Aargau
5 1910–1918 Hans Schatzmann Hans Schatzmann 1848–1923 Freisinnig-demokratische Parti Aargau
6 1919–1925 Adolf von Steiger Adolf von Steiger 1859–1925 Freisinnig-demokratische Parti Bern
7 1925–1934 Robert Käslin Robert Käslin 1871–1934 Freisinnig-demokratische Parti Nidwalden
8 1934–1943 George Bovet George Bovet 1874–1946 Freisinnig-demokratische Parti Neuchâtel
9 1944–1951 Oskar Leimgruber Oskar Leimgruber 1886–1976 Christlichdemokratische Volkspartei Fribourg
10 1951–1967 Charles Oser Charles Oser 1902–1994 Freisinnig-demokratische Parti Basel-Stadt
11 1968–1981 Karl Huber Karl Huber 1915–2002 Christlichdemokratische Volkspartei St. Gallen
12 1981–1991 Walter Buser Walter Buser 1926– Sozialdemokratische Partei Basel-Landschaft
13 1991–1999 François Couchepin François Couchepin 1935– Freisinnig-demokratische Parti Valais
14 2000–2007 Annemarie Huber-Hotz Annemarie Huber-Hotz 1948– Freisinnig-demokratische Parti Zug
15 2008– Corina Casanova Corina Casanova 1956– Christlichdemokratische Volkspartei Graubünden

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]