Hopp til innhold

Folkeavstemningen om Catalonias selvstendighet 2017

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Stemmeseddelen.

Folkeavstemningen om Catalonias selvstendighet 2017 var en avstemning som ble delvis gjennomført 1. oktober 2017 i den spanske autonome provinsen Catalonia.[1] Ifølge den katalanske regjeringen deltok 2,26 millioner personer i avstemningen, som endte med at 92 % (2,02 millioner) stemte for selvstendighet fra Spania. Stemmeprosenten var 42,58 %. Spørsmålet på stemmeseddelen lød: «Ønsker du at Catalonia blir en selvstendig stat i form av en republikk?»[2]

Avstemningen ble utskrevet 9. juni av Catalonias president Carles Puigdemont. Spanias regjering hevdet samme dag at den vil forhindre avstemningen. Den 7. september fastslo spansk høyesterett at avstemningen grunnlovsstridig. Dagen før avstemningen hadde Guardia Civil ifølge eget utsagn stengt annethvert stemmelokale.[3]

Den spanske regjeringen og Spanias høyesterett betrakter avstemningen som ulovlig, og ifølge statsminister Mariano Rajoy har det ikke vært en folkeavstemning, men et angrep på rettsstaten. Catalonias president hevdet derimot at Catalonia nå har rett til selvstendighet.[2] Ifølge den spanske regjeringen er avstemningen grunnlovsstridig.[4] Den spanske regjering kan ifølge grunnlovens artikkel 155 tvinge den katalanske regjeringen til å avlyse avstemningen.[5]

På avstemningsdagen beslagla Guardia Civil stemmesedler og stemmebokser fra stemmelokaler i Barcelona. Opprørspoliti skjøt med gummikuler og fjernet folk fra stemmelokalene ved bruk av makt, for å forhindre dem i å delta i avstemningen.[4] I hele Catalonia var det utkommandert tusenvis av politifolk fra Guardia Civil og Mossos d'Esquadra, som skulle hindre at avstemningen skulle finne sted.[6] I disse urolighetene kom 33 politibetjenter og 844 sivile til skade.[7][6] FC Barcelona måtte også spille uten tilskuere.[8]

Rettsoppgjør og protester i 2019

[rediger | rediger kilde]

I oktober 2019 ble lederne for selvstendighetsaksjonen dømt til lange fengselsstraffer av Spanias høyesterett. ble Oriol Junqueras han dømt til 13 år i fengsel for oppvigleri og misbruk av offentlige midler. Raül Romeva, Dolors Bassa, Jordi Turull, Carme Forcadell, Joaquim Forn and Josep Rull fikk 10 til 12 års fengsel. Den internasjonale arrestordren mot Carles Puigdemont ble samtidig fornyet.[9] Det brøt ut omfattende protester i Barcelona etter at de lange straffene ble kjent.[10][11] Demonstrasjonene førte blant annet til at flyplassen ble stengt og over 100 flyavganger innstilt. Flere hovedveier og jernbanelinjer ble også blokkert.[12] Demonstrasjonene pågikk i flere dager.[13] Demonstrasjonene fortsatte 18. oktober og mange tusen gående fylte motorveiene inn mot Barcelona.[14] Havnearbeiderne og ansatte på Seat-fabrikken la ned arbeidet, mange butikker holdt stengt og vanlig arbeid i Barcelona stanset opp mens opp på grunn av demonstrasjonene. Det var ventet at 1 til 2 millioner ville delta i demonstrasjoner i Barcelona 18. oktober.[15][16] Politiet meldte at over en halv million deltok i demonstrasjonene 18. oktober.[17][18]

Amnesti i 2023

[rediger | rediger kilde]

Pedro Sánchez fortsatt som statsminister etter valget i 2023 etter å ha inngått avtale med det baskiske partiet PNV, separatispartiet Junts og ERC. Avtalen sikret amnesti for opprørslederne. Amnestiet utløste store protester i flere deler av Spania.[19][20][21] Det var særlig den politiske høyrsiden som demonstrerte.[22] Sanchez mener at amnestiet vil bidra til dialog, forståelse og tilgivelse.[23]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Anonym (1. oktober 2017). «Catalonia referendum: Does the region want to leave Spain?» (på engelsk). BBC. Besøkt 3. oktober 2017. 
  2. ^ a b ritzau (2. oktober 2017). «Catalonien: 90 procent stemmer for løsrivelse fra Spanien». dr.dk. Danamarks Radio. Besøkt 2. oktober 2017. 
  3. ^ ritzau (1. oktober 2017). «OVERBLIK: Tidslinje over Cataloniens kamp for løsrivelse». information.dk. Information. Besøkt 2. oktober 2017. 
  4. ^ a b ritzau (1. oktober 2017). «Politi affyrer gummikugler under afstemning i Catalonien». fyens.dk. Fyens Stiftstidende. Besøkt 2. oktober 2017. 
  5. ^ Kammergaard, Morten (9. juni 2017). «Cataloniens regering udskriver afstemning om selvstændighed til oktober». jyllands-posten.dk. Besøkt 2. oktober 2017. 
  6. ^ a b ritzau (1. oktober 2017). «844 er såret under afstemning i Catalonien». politiken.dk. Politiken. Besøkt 2. oktober 2017. 
  7. ^ Bang-Thomsen, Per (2. oktober 2017). «Spanien-ekspert: Stort løsrivelses-flertal kan ikke bruges til noget som helst». dr.dk. Besøkt 2. oktober 2017. 
  8. ^ DR Nyheder (1. oktober 2017). «BILLEDER Afstemningen i Catalonien: Kampklædt politi, jubel og et tomt stadion». dr.dk. Besøkt 2. oktober 2017. 
  9. ^ Barcelona, Sam Jones Stephen Burgen in (14. oktober 2019). «Violent clashes over Catalan separatist leaders' prison terms». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 17. oktober 2019. «On Monday morning, Catalonia’s former vice-president Oriol Junqueras was convicted of sedition and misuse of public funds and sentenced to 13 years in prison. He was also banned from holding public office for 13 years.» 
  10. ^ Barcelona, Sam Jones Stephen Burgen in (15. oktober 2019). «Catalan independence leaders accused of 'totalitarian attitude'». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 17. oktober 2019. 
  11. ^ «Catalan nationalists protest as their leaders are jailed for sedition». The Economist. 19. oktober 2019. ISSN 0013-0613. Besøkt 17. oktober 2019. 
  12. ^ Zondag, Martin H. W. (15. oktober 2019). «Nye sammenstøt i Barcelona i kveld». NRK. Besøkt 17. oktober 2019. 
  13. ^ Madrid, Stephen Burgen Sam Jones in (16. oktober 2019). «Third night of violence in Barcelona after jailing of Catalan separatists». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 17. oktober 2019. 
  14. ^ Sandberg, Hallvard (18. oktober 2019). «Massemønstring i Barcelona». NRK. Besøkt 18. oktober 2019. 
  15. ^ «Tusenvis av katalanske demonstranter inntar Barcelona». www.vg.no. Besøkt 18. oktober 2019. 
  16. ^ «Barcelonas gater fylles av demonstranter - protestene eskalerer». TV 2. 18. oktober 2019. Besøkt 18. oktober 2019. 
  17. ^ «Voldsomme demonstrasjoner i Barcelona femte dag på rad». Aftenposten. 19. oktober 2019. Besøkt 19. oktober 2019. «Fredag kveld var det nye sammenstøt mellom politi og demonstranter i Barcelona. Over en halv million demonstrerte i byen, ifølge katalansk politi, som ba folk holde seg unna sentrum av «hensyn til egen sikkerhet».» 
  18. ^ «Sto i de voldelige opptøyene: – Jeg vil skrive historie». VG. 18. oktober 2019. Besøkt 19. oktober 2019. «Politistyrken opplyser også at de mest voldelige demonstrantene har utgjort omkring 500 personer. Til sammenligning skal det ha vært et sted mellom 500.000 og én million demonstranter totalt.» 
  19. ^ NRK (12. november 2023). «Store protester mot amnesti for separatistledere i Spania». NRK. Besøkt 18. november 2023. 
  20. ^ «Spanias statsminister betalte med amnesti for å beholde jobben». www.aftenposten.no. 16. november 2023. Besøkt 18. november 2023. 
  21. ^ Hagvaag, Einar (14. november 2023). «Sánchez vinner, men fiendene fyller gatene». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 18. november 2023. 
  22. ^ «Spain's amnesty plan for Catalan separatists sparks backlash – DW – 11/08/2023». dw.com (på engelsk). Besøkt 18. november 2023. 
  23. ^ Jones, Sam (15. november 2023). «Pedro Sánchez defends Catalan amnesty law as ‘demonstration of strength’». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 18. november 2023. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Folkeavstemningen_om_Catalonias_selvstendighet_2017&oldid=23966857»