Folke Dahlberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Folke Dahlberg
Født24. februar 1912
Askersund, Sverige
Død28. august 1966 (54 år)
Vättern, Sverige
Yrke Forfatter, billedkunstner
NasjonalitetSverige

Folke John Dahlberg (født 24. februar 1912 i Klockargården i Askersund, død 28. august 1966 i Vättern utenfor Karlsborg) var en svensk forfatter og billedkunstner.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Dahlberg studerte ved Tekniska skolan 1928–31 og ved Konstakademien 1932–33[1]. Den største delen av livet sitt levde han som eremitt på et par øyer i Vättern. Der ble han inspirert av blant annet Carl Fredrik Hills og Ernst Josephsons sykdomstegninger og utviklet en kjølig virtuos stil, hvor linjene er bygd opp av bittesmå tusjprikker. Det mystiske og makabre dominerer i hans surrealistiske bilder – en uhyggelig drømmeverden der skip, drivgods og kysten er gjennomgående motiv.

Dahlberg medvirket som illustratør i tidsskriftene Karavan, Horisont, Poesi, Vi, Folket i bild, All världens berättare og Dagens Nyheter. Han har dessuten illustrert et antall av andre forfatteres bøker, blant annet Johannes Edfelts Brådjupt eko 1947 og Bertil Malmbergs Men bortom marterpålarna 1949.

Folke Dahlbergs litterære debut kom 1948 med Cartesiansk dykare. Han ga siden ut flere diktsamlinger med egne illustrasjoner. Hans sentrale motiver i forfatterskapet og tegningen er Tiveden og Vättern med omgivelser. Han har blitt tildelt en rekke priser, blant annet Tidningen VIs litteraturpris.

Et Folke Dahlberg-selskap ble etablert i år 2002.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Vätterns ljusfenomen 1936
  • Cartesiansk dykare 1948
  • Vättern 1949
  • Den berusade båten 1950
  • Tiveden 1952
  • Lustvandrare utan trädgård 1953
  • Göta kanal 1954
  • Roende 1956
  • Leva vid Vättern 1958
  • Segel 1959
  • Vätterns röding 1960
  • Sjöförklaring 1962
  • Vattenår 1963
  • Havet slutet 1966
  • Resa i Karmin 1969
  • Tal på Övralid 1960 1976

Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]