Flystyrten ved Skjørestadfjellet
| Flystyrten ved Skjørestadfjellet |
|---|
Flystyrten ved Skjørestadfjellet fant sted sent om kvelden 4. november 1940 under andre verdenskrig, da et tysk bombefly av typen Heinkel He 111 fra Kampfgeschwader 26 (K.G.26) havarerte i fjellområdet nær Hommersåk i Sandnes kommune. Det havarerte flyet var på vei tilbake etter å ha deltatt i et angrep på industrielle mål nord i Skottland da ulykken skjedde. Fire tyskere omkom i ulykken.[1][2]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Under andre verdenskrig var Norge et strategisk viktig område for tyske luftstyrker. Kampfgeschwader 26 var en tysk bombeflyavdeling som deltok i luftkrigen over Norge fra tidlig i konflikten. Flyet som havarerte, tilhørte 2. skvadron av K.G.26 og var en Heinkel He 111 H-3 med kjennetegnet 1H+?K. Denne spesifikke hendelsen fikk betegnelsen "flystyrten på Skjørestadfjellet" og ble en del av krigshistorien i regionen.
Flyet som havarerte var, på det tidspunktet dette skjedde, stasjonert i Beauvais i Frankrike. K.G. 26 kom til Norge allerede 9. april 1940, og de deltok under hele det tyske felttoget i Norge. På grunn av sin beliggenhet, ble flere av de norske flyplassene tiltenkt en stor betydning i forbindelse med en luftkrig mot England. Betydelige ressurser i form av fly og mannskaper ble derfor forlagt her, og det ble iverksatt store utbygningsarbeider, bl.a. startet arbeidet med å bygge Forus flyplass umiddelbart etter 9. april 1940.
Det havarerte flyet var på vei tilbake etter å ha deltatt i et angrep på industrielle mål nord i Skottland da det havarerte. Hvilken av flyplassene, Sola eller Forus, flyet har tatt av fra og senere skulle returnere til, er ikke kjent; men både Sola og Forus flyplasser var operative da ulykken skjedde.[2]
Hendelsesforløp[rediger | rediger kilde]
Sent på kvelden den 4. november 1940 hørte lokalbefolkningen lyden av et tungt fly i lav høyde over området. Vitner på stedet rapporterte en brennende flykropp som passerte før det krasjet i Skjørestadfjellet. Etter ulykken ble vrakdeler spredt over et stort område, og de fire tyske mannskapene omkom.[3]
Flyavdeling, fly og mannskap[rediger | rediger kilde]
Flyet som krasjet på Skjørestadfjellet tilhørte 2. Staffel i I K. G. 26 (2./K.G.26). Det var en Heinkel He 111 H-3 med byggenummer 3171 og kjennetegnet 1H+?K. Selv om flyets individuelle bokstav ikke er kjent, ble 2. Staffel identifisert med rød farge. K. G. 26 var kjent som "die Løwen Geschwader" på grunn av sitt emblem av en sittende løve på flyene, som ble malt på en hvit bakgrunn for I K. G. 26. Det havarerte flyet var sortmalt, tilpasset forholdene det opererte under. Tidligere skraping i lakken viser at det tidligere hadde en himmelblå underside. Flyets byggenummer indikerer at det var ett år gammelt da ulykken skjedde.[4]
De fire omkomne[rediger | rediger kilde]
- Flyger: Unteroffizier Josef Mendler, født 17.2.1914 i München.
- Navigatør: Oberfeldwebel Otto Stuckmann, født 20.6.1911 i Nordhausen.
- Telegrafist: Unteroffizier Erhard Reisch, født 11.11.1918 i Kattowitz.
- Maskinist: Unteroffizier Wilhelm Zeckey, født 9.8.1917 i Quallewitz.
De ble først begravd på Soma gravlund, senere flyttet til Eiganes, og etter krigen ble de igjen flyttet til Havstein krigskirkegård ved Trondheim.[4][2]
Årsaken til ulykken[rediger | rediger kilde]
Årsaken til styrten ble aldri fullstendig fastslått, men det ble spekulert i at flyet fløy for langt øst for Forus flyplass og kolliderte med fjellet etter problemer med motor og brann om bord. Ulykken skjedde trolig på grunn av en kombinasjon av tretthet blant mannskapet og dårlige værforhold. I den tyske tapslisten er årsaken til styrten oppført som ufrivillig markberøring, etterfulgt av en brann. Hetland ble oppgitt som ulykkesstedet, som på den tiden tilhørte Hetland Kommune.[2]
Etterspill og undersøkelser[rediger | rediger kilde]
Morgenen etter ulykken ble vrakdeler og de omkomne funnet av lokale innbyggere. Tyske soldater kom til stedet for å sikre ulykkesstedet og frakte de døde ned fra fjellet. I dagene og årene etter hendelsen har lokale historikere og entusiaster gjennomført omfattende undersøkelser for å kartlegge hendelsesforløpet og identifisere mannskapet som omkom. Etter krigen ble det meste av vraket fjernet fra ulykkesstedet, og i dag er det lite igjen som minner om hendelsen. Riska Historie og Museumslag har imidlertid satt opp en minneplakett på stedet.[5][2]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Amdal, Nils Helge (2014). Krigshistoriske fotturer i Sør-Rogaland og Agder. Commentum. ISBN 9788282332446.
- ^ a b c d e Todnem, Brit Sissel (2011). Riska i krig : 1940-1945. Commentum. ISBN 9788282330596.
- ^ «Riska under 2. verdenskrig». Riska historie og museumslag. Besøkt 20. april 2024.
- ^ a b Ettrup, Erik (2018). Alarmstart : luftkampene over Rogaland 1940-1945. Commentum. ISBN 9788293641377.
- ^ Todnem, Brit Sissel (2013). Historiske tilbakeblikk fra Riska. Commentum forlag. ISBN 9788282332255.