Fjodor Tjuttsjev
Fjodor Tjuttsjev | |||
---|---|---|---|
Født | 23. nov. 1803[1][2] Ovstug (Det russiske keiserdømmet, Bryanskiy Uyezd, Guvernementet Orjol)[3][4] | ||
Død | 15. juli 1873[1][5] (69 år) Pusjkin[4] | ||
Beskjeftigelse | Skribent, lyriker,[6] diplomat, filosof, politiker, oversetter, kommentator | ||
Utdannet ved | Fakultet for historie og filologi ved Universitetet i Moskva | ||
Ektefelle | Eleonora Tyutcheva (1829–1838) Ernestina Pfeffel (1839–ukjent) | ||
Partner(e) | Yelena Denisyeva | ||
Far | Ivan Nikolayevich Tyutchev | ||
Mor | Yekaterina Tolstaya | ||
Søsken | Nikolay Tyutchev Darja Ivanovna Tjuttjeva | ||
Barn | 6 oppføringer
Ivan Tyutchev (mor: Ernestina Pfeffel)
Mariya Tyutcheva (mor: Ernestina Pfeffel) Anna Tyutcheva (mor: Eleonora Tyutcheva) Darya Tyutcheva (mor: Eleonora Tyutcheva) Fyodor Tyutchev (mor: Yelena Denisyeva) Yekaterina Tyutcheva | ||
Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet | ||
Gravlagt | Novodevichy kirkegård | ||
Morsmål | Russisk | ||
Språk | Russisk[7][8] | ||
Medlem av | Vitenskapsakademiet i St. Petersburg | ||
Utmerkelser | 1. klasse av Sankta Annas orden 1. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen 3. klasse av Sankt Vladimirs orden | ||
Periode | Romantikken | ||
Sjanger | Lyrikk | ||
Debuterte | 1813 | ||
Aktive år | 1813– | ||
Fjodor Ivanovitsj Tjuttsjev (Фёдор Иванович Тютчев; født 23. novemberjul./ 5. desember 1803greg., død 15. julijul./ 27. juli 1873greg. i Tsarskoje Selo) var en fremstående russisk dikter og diplomat.
Tjuttsjev bodde i München og Torino; kjente Heine og Schelling. Han deltok ikke i det litterære liv og kalte seg heller ikke for forfatter, men likevel finnes det bortimot fire hundre dikt igjen etter ham, og de blir sitert veldig ofte i Russland.
De første diktene er skrevet i det 18. århundres poetiske tradisjon. I 1830-årene er det romantiske tradisjoner, særlig den tyske, som påvirket hans diktning. Det er filosofsk (meditativ) lyrikk med følgende sentrale emner: tanker om universet, menneskets skjebne og naturen.
I 1840-årene skriver han noen politiske artikler om forholdet mellom Russland og den vestlige sivilisasjonen. I 1850-årene skriver han en rekke inntense kjærlighetsviser der kjærligheten blir fortolket som en tragedie. Senere ble disse diktene samlet i den såkalte denis’jevsyklus – en diktsyklus tilegnet dikterens kjæreste E. A. Denis’jeva.
I 1860- og 1870-årene skriver Tjuttsjev for det meste politiske dikt. Det mest berømte av Tjuttsjevs dikt er Silentium!, en trist oppfordring til taushet: man kan aldri forstå et annet menneske. Verselinjen Uttrykt tale er løgn er en av de mest siterte av Tjuttsjevs aforismer, sammen med Med visdom fattes Russland ei og Man kan aldri forutsi ordets virkning.
Dikt
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b ESBE / Tjuttsjev, Fedor Ivanovitsj, kildekvalitet uspesifisert kalender, antatt juliansk[Hentet fra Wikidata]
- ^ Kratkaja literaturnaja entsiklopedija, kildekvalitet dato angitt både etter juliansk og gregoriansk kalender, «23.XI (5.XII), 1803»[Hentet fra Wikidata]
- ^ ESBE / Tjuttsjev, Fedor Ivanovitsj[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Kratkaja literaturnaja entsiklopedija[Hentet fra Wikidata]
- ^ Kratkaja literaturnaja entsiklopedija, kildekvalitet dato angitt både etter juliansk og gregoriansk kalender, «15(27).VII. 1873»[Hentet fra Wikidata]
- ^ https://cs.isabart.org/person/26184; Archive of Fine Arts; besøksdato: 1. april 2021; abART person-ID: 26184.
- ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11990391p; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 11990391p.
- ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 12808035, Wikidata Q16744133