Stillverk

Stillverk på Loenga i Oslo, fotografert 5. april 1974. Dette stillverket fra tidlig på 1900-tallet var et av de første større stillverksbygningene i Norge.

Stillverket på Alnabru skiftestasjon 25. februar 1973, tre år etter at stillverket ble tatt i bruk.

Interiør fra stillverket på Alnabru skiftestasjon 25. februar 1973. Herfra har man god oversikt over skiftestasjonen der godstog ble splittet opp og satt sammen igjen ettersom hvor vognene skulle hen. Siden den gang foretas det nesten ikke slike oppsplittinger av godstog, så funksjonen til stillverket er blitt betydelig endret.

Stillverk fra Bangor i Wales.

Stillverk er en sentralt plassert innretning («verk») på en jernbanestasjon hvorfra og hvormed man stiller stasjonens sporveksler, signaler og eventuelle sporsperrer.

Hensikt og virkemåte

Stillverket har to hovedfunksjoner:

1. Legge sporveksler, signaler og sporsperrer i ønsket stilling fra et sentralt sted på stasjonen
2. Sørge for en innbyrdes avhengighet mellom sporveksler og signaler slik at ikke disse stilles på en slik måte at tog sporer av eller kjører inn i andre tog. Et stillverk er derfor også et sikringsanlegg.

Stillverk i to betydninger

Stillverk plasseres gjerne i utbygg på stasjonsbygningen der man fra togekspeditørens kontor lett kan se i begge retninger langs stasjonens spor. Ved store stasjoner kan stillverket plasseres i egne bygninger, gjerne hevet opp for å lette oversikten over stasjonsområdet. Ordet stillverk brukes derfor både om den tekniske apparaturen som stiller sporveksler og signaler, og om bygningen eller rommet som huser denne apparaturen.

Ved fjernstyring av en jernbanestrekning mistet stillverkene sin daglige betydning, men er likevel beholdt for å kunne betjene stasjonen lokalt når det er behov for det.^{[trenger referanse]}

Se også

• Sikringsanlegg
• Slippstillverk

Kilder

• Johannesen, Trygve (2007). Sikkerhetstjenesten ved norske jernbane i de første 100 år, 1854-1954. Hamar/Oslo/Trondheim: Norsk Jernbanemuseum & Norsk Jernbaneklubb