Finn Poppe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Finn Poppe
Født15. februar 1908
Finse
Død13. desember 1993 (85 år)
Hamar
BeskjeftigelseArkitekt
NasjonalitetNorsk
GravlagtHamar
Hamar kirkegård

Triangelgården i Torggata på Hamar står på en tomt som tidligere var regulert til rådhus.
Kommunal leiegård i Østre gate 53
Posthusgården ved Østre torg
Steen-bygget ved Østre torg
Den store boligblokken i Storhamargata 23 (øst for Vestre torg) erstattet kummerlige sentrumsnære hus på slutten av 1950-tallet.
Folkets hus ved Stortorget

Finn Poppe (født 15. februar 1908, død 13. desember 1993)[1] var en norsk arkitekt som stod bak oppføringen av en rekke funksjonalistiske bygninger i Hamar. Han var far til interiørarkitekt Jon Inge Poppe.[2]

Poppe bodde de første årene på Finse stasjon, der faren[3] var stasjonsmester og seksjonsingeniør. I forbindelse med dette NSB-arbeidet flyttet familien til Drammen i 1913 og Hamar i 1915. Poppe studerte ved Statens håndverks- og kunstindustriskole og senere i Strelitz. Han etablerte egen arkitektpraksis i Hamar i 1932 og hadde også samarbeidsprosjekter med andre arkitekter, så som Fredrik Pettersen, Rolf Prag og brødrene Ørn og Trygve Klingenberg.

Poppes første selvstendige arbeid skal ha vært i forbindelse med Hamar varemesse i 1933.[4] Ikke minst etter bybrannen i 1935 ble det stort behov arkitekttjenester i Hamar, og Poppe var med og satte preg på sentrale deler av Hamar med bygårder av ymse slag. I 1930-årene tegnet han blant annet rutebilstasjon, posthus, hotell og forretningsgårder rundt Østre torg, og han tegnet boliggårder. Etter krigen tegnet han også såkalte saneringsbygg — nye, moderne bygg til erstatning for mer kummerlige hus i sentrumsnære strøk — f.eks. Storhamargata 23.[5] Det mest sentrale Poppe-bygget i Hamar — og det som preger byen mest — er nok Triangelbygget midt i gågaten, på en tomt som tidligere var avsett til rådhus.

Poppe tegnet dessuten mange villaer, deriblant sin egen. Han kom også med forslag til delreguleringer, blant annet for å håndtere gjennomfartstrafikken i byen.[6] I de senere årene tegnet Poppe en rekke villaer på Disen samt bygninger andre steder enn Hamar, så som Eidsvoll sparebank og hus på Åndalsnes, Koppang og Rena.[4]

Verker i utvalg[rediger | rediger kilde]

(I Hamar med mindre annet er nevnt.)

  • Nybygg for Oplandske Automobilforretning, Enggata 34 (sammen med Fredrik Pettersen)[4]
  • Hamar Varemesse (1933)[4]
  • Villa, St. Olavs gate 3 (1933)[4]
  • Bøndenes hus, Stasjonsvegen 23, Løten (1935)[7]
  • Nybygg for M. Steen, Torggata 41 (1935–36, sammen med Rolf Prag)[4]
  • Kommunal leiegård, Østre gate 53 (1937, sammen med Rolf Prag)[8][4]
  • Posthusgården, Grønnegata 52 (ca. 1938; med Klingenberg & Klingenberg)[9]
  • Rutebilstasjon på Østre torg (1938; revet mot slutten av 1980-tallet til fordel for et bygg for UNI Storebrand)[4][10]
  • Egen villa i Arvesens veg 32 (1939)[4][11]
  • Hotell Astoria, Torggata 23 (1939–40)[4]
  • Typetegninger for byggelaget «Småhus» (1947 og utover)[12]
  • Villa for familien Bie, Solvangvegen 1 (1948)[13]
  • Boligblokk i Storhamargata 23 (1959)[5]
  • Triangelgården, forretningsgård oppført for Arne J. Opsahl, Torggata 63/65 (1962)[14]
  • Folkets hus, Torggata 91 (1968)[15]
  • Victoria hotell, Strandgata 21 (1968)[16]
  • Villa, Ajerhagan 32 (1980)[17]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Dødsdato er i henhold til Statsarkivet Arkivert 28. oktober 2017 hos Wayback Machine. og Digitalarkivet. Ifølge gravsøk for Hamar på Ecclesia.no døde Poppe den 18. desember.
  2. ^ Østlendingen 16. januar 2010
  3. ^ Lokalhistoriewiki om Harald Poppe
  4. ^ a b c d e f g h i j Hamars historie, s. 598.
  5. ^ a b Stiftstad og bygdeby, s. 187–188.
  6. ^ Stiftstad og bygdeby, s. 181.
  7. ^ Bøndernes hus – historie
  8. ^ Stiftstad og bygdeby, s. 26.
  9. ^ Hals (1999), s. 21.
  10. ^ Jf. Stiftstad og bygdeby, s. 263–264.
  11. ^ Boligsalgsannonse[død lenke]
  12. ^ Stiftstad og bygdeby, s. 186.
  13. ^ Hals (1999), s. 22.
  14. ^ Datering ifølge Hals (1999), s. 23, samt Østlendingens intervju med Poppes sønn. Enkelte andre steder, som hos nåværende gårdeier Arkivert 28. oktober 2017 hos Wayback Machine. og i et annet Østledningen-oppslag, dateres bygget il 1967.
  15. ^ Gunnar Gregersen (1988). Til «Folkets hus» i kveld: Hamar folkets hus-forening 1938–1988. Hamar folkets hus. ISBN 82-991659-0-3. 
  16. ^ Hals (1999), s. 26.
  17. ^ Hals (1999), s. 29.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]