Hopp til innhold

Finlandssvensk tegnspråk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Finlandssvensk tegnspråk
Brukt iFinlands flagg Finland
Antall brukere90 morsmålsbrukere (2014), opptil 300 til sammen
Språkkoder
ISO 639-3fss
Glottologfinl1235

Finlandssvensk tegnspråk er et tegnspråk som brukes i Finland. Både finlandssvensk tegnspråk og finsk tegnspråk bygger på svensk tegnspråk, og brukerne kan forstå hverandre uten store vansker.

Den første og eneste svenskspråklige døveskolen i Finland ble grunnlagt i Borgå i 1846.[1] Elever ved denne skolen har hatt finlandssvensk tegnspråk som morsmål. Da skolen ble lagt ned i 1993, forsvant et naturlig språkmiljø, og en del familier har flyttet til Sverige.[2][3][4]

En kartlegging i 2014–2015 viste at 90 døve i Finland, hvorav 63 var født før 1960, hadde finlandssvensk tegnspråk som morsmål. De fleste kom fra Österbotten og Nyland.[5][6]

Finland har grunnlovsbeskyttet retten til å bruke tegnspråk. Tegnspråkloven av 2015 skiller mellom finsk tegnspråk og finlandssvensk tegnspråk og anerkjenner derved tegnspråkenes egenart.[7][8]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ↑ «Historik – Finlandssvenska döva» (på svensk). Finlandssvenska teckenspråkiga. Arkivert fra originalen 16. juli 2022. Besøkt 16. juli 2022.
  2. ↑ Andersson-Koski, Maria (2015). Mitt eget språk – vår kultur. En kartläggning av situationen för det finlandssvenska teckenspråket och döva finlandssvenska teckenspråkiga i Finland 2014-2015 (PDF) (på svensk). Helsingfors: Finlandssvenska teckenspråkiga. s. 22. ISBN 978-952-93-5979-0. Arkivert fra originalen (PDF) 23. juli 2021. Besøkt 16. juli 2022.
  3. ↑ Hoyer, Karin (2012). Dokumentation och beskrivning som språkplanering: Perspektiv från arbete med tre tecknade minoritetsspråk (doktorgradsavhandling i moderne språk). Nordica Helsingiensia (på svensk). 29. Helsingfors: Helsingfors universitet. s. 78–82. ISBN 978-952-10-7611-4.
  4. ↑ Londen, Monica (2004). Communicational and Educational Choices for Minorities within Minorities: The Case of the Finland-Swedish Deaf (doktorgradsavhandling i pedagogikk). Forskningsrapporter fra pedagogisk institutt (på engelsk). 193:2004. Helsingfors: Helsingfors universitet. ISBN 952-10-0813-X.
  5. ↑ Andersson-Koski, Maria (2015). Mitt eget språk – vår kultur. En kartläggning av situationen för det finlandssvenska teckenspråket och döva finlandssvenska teckenspråkiga i Finland 2014-2015 (PDF) (på svensk). Helsingfors: Finlandssvenska teckenspråkiga. s. 4. ISBN 978-952-93-5979-0. Arkivert fra originalen (PDF) 23. juli 2021. Besøkt 16. juli 2022.
  6. ↑ Westerlund, Elin (3. august 2018). «Det finlandssvenska teckenspråket är utrotningshotad». Hufvudstadsbladet (på svensk). Helsingfors: 8–11.
  7. ↑ «Teckenspråk» (på svensk). Institutet för de inhemska språken. Arkivert fra originalen 14. august 2022. Besøkt 16. juli 2022.
  8. ↑ «Teckenspråkslagen i Finland» (på svensk). Finlandssvenska teckenspråkiga. Besøkt 16. juli 2022.
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Finlandssvensk_tegnspråk&oldid=25774210»