Finitt verb

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Finitthet)
Hopp til navigering Hopp til søk

Et finitt verb er et verb som bøyes etter person og tempus, og som kan stå alene som verbal i en setning.

norsk er verb i modusene indikativ, konjunktiv og imperativ finitte. Infinitte verbformer er infinitiv og partisipp. Infinitte verb kan aldri stå alene som verbal i en setning.

Et finitt verb er et verb som er bøyd i enten presens («leser»), preteritum («leste») eller imperativ («les!»). Vanlige setninger inneholder oftest et finitt verb. Følgende setninger er derfor ufullstendige:

«I kveld månen full. Den gamle mannen syk.»

Setninger uten finitt verb forekommer ofte i avisoverskrifter: «Mann (29) full på offentlig sted». I tillegg brukes ofte forkortete utsagn uten verb når sammenhengen gjør det klart hvilket verb som skulle vært brukt. Se på de følgende minidialogene:

1) – Jeg har aldri vært i Kina. – Ikke jeg heller.
2) – Jeg skal invitere mange folk i selskapet mitt. – Men ikke meg? – Jo, deg også, selvfølgelig.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Word, grammatikk