Filaret (Vakhromejev)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Filaret
Mitrapalit Filaret 01.jpg
Født21. mars 1935Rediger på Wikidata
MoskvaRediger på Wikidata
Død12. jan. 2021Rediger på Wikidata (85 år)
MinskRediger på Wikidata
Beskjeftigelse PrestRediger på Wikidata
Embete
  • Metropolitt
  • Дэпутат Вярхоўнага Савета БССР 12-га склікання Rediger på Wikidata
Akademisk grad Teologisk kandidatRediger på Wikidata
Utdannet ved Moskvas teologiske akademi (19571961), Moscow Theological Seminary (19531957)Rediger på Wikidata
Far Varfolomej VakhromejevRediger på Wikidata
Nasjonalitet Sovjetunionen, Russland, BelarusRediger på Wikidata
Gravlagt Zhyrovichy MonasteryRediger på Wikidata
Utmerkelser
18 oppføringer
4. klasse av Orden for tjeneste for fedrelandet, Ordenen folkenes vennskap (1985), Vennskapsordenen (2009), Helt av Belarus (2006), Æresordenen (2008), Aleksander Nevskij-ordenen (2013), 3. klasse av Ordenen for fortjenester (2013), 1. klasse av Sergij Radonezjskij-ordenen (1981), Francysk Skaryna-medaljen (1995), 3. klasse av Fedrelandsordenen (1998), Francysk Skaryna-ordenen (2003), Ordenen for vennskap mellom folkene (2005), ganarovy medal Praўlennja Savetskaga fondu mіru, æresborger av Polatsk (2003), Honorary Diploma of the Presidium of the Supreme Soviet of the RSFSR (1988), медаль у гонар Мар’інагорскага абраза Прасвятой Багародзіцы I ступені (2018), jubilee medal «1000th Anniversary of the Repose of Saint Prince Vladimir» (2015), Order św. Marii Magdaleny 1 stopnia (1985)Rediger på Wikidata
Signatur
Filarets signatur

Filaret (russisk Филарет, borgerlig navn Кирилл Варфоломеевич Вахромеев [Kirill Varfolomejevitsj Vakhromejev]; belarusisk Філарэт, borgerlig navn Кірыл Варфаламеевіч Вахрамееў [Kiryl Varfalamejevitsj Vakhramejeŭ]; født 21. mars 1935 i Moskva, død 12. januar 2021 i Minsk i Belarus) var metropolitt av Minsk og Slutsk og eksark av hele Belarus, dvs. overhodet for Den russisk-ortodokse kirke i Belarus.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Etter å ha blitt munk i 1959 ble Filaret ordinert til prest i 1961 og til epark (biskop) i 1965, med funksjon som en av de hjelpende biskoper i Moskva. Han overtok samtidig embedet som rektor for Moskvas geistlige akademi. Med tiden virket han dessuten i det kirkelige vitenskapelige forlagsvesen og i dets embede for utenriksanliggender.

Han ble opphøyd til erkeepark i 1971 og til metropolitt i 1975. Etter en periode som erkeepark av Berlin og Sentral-Europa ble han i 1978 utnevnt til metropolitt av Minsk og Belarus. Tittelen ble endret til metropolitt av Minsk og Grodno, eksark av hele Belarus i 1989 og til metropolitt av Minsk og Slutsk, eksark av hele Belarus i 1992.

I tillegg har han fra 1979 til 1984 vært administrator av Korsun eparki (med sete i Paris) og eksark av Vest-Europa, og siden 1985 hatt ansvaret for de stavropegiale russisk-ortodokse menighetene i Finland.

Fra 1990 til 1995 var han deputert til Belarus' Øverste Sovjet, og da medlem for kommisjonen for utdannelse, kultur og bevaring av den historiske arv. Han var også fast medlem i Den hellige synode.

I januar 2009 utpekte Den hellige synode metropolitt Filaret til en av tre kandidater til å etterfølge Aleksij II som patriark av Moskva og hele Russland. Meoropolitt Filaret trakk da raskt tilbake sitt kandidatur, og oppfordret de som ellers ville ha gått inn for ham, å heller stemme for patriarkatsetets stattholder, metropolitt Kirill av Smolensk og Kaliningrad.[1] Valget fald da også til slutt på Kirill.

Filaret er høyt dekorert med en rekke ordener, både nasjonale og internasjonale, verdslige og geistlige (fra bl.a. Sovjetunionen, Russland, Belarus og Polen; den russisk-ortodokse, polsk-ortodokse, tsjekkoslovakisk-ortodokse kirke og den ortodokse kirke i Jerusalem.

Ifølge Felix Corleys publikasjon av KGB-dokumener i 2019 rekrutterte KGB Filaret som agent/informant noe tid innen 1969, med kodenavnet Ostrovskij.[2] Vasili Mitrokhin/Christopher Andrew nevner (1999) at kodenavnet Ostrovskij ble benyttet nettopp om en prominent sovjetisk kirkeleder, men uten å identifisere.[3]

Etter én måneds sykehusopphold for covid-19 døde han i Minsk den 12. januar 2021.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://de.rian.ru/culture/20090127/119823439.html
  2. ^ The Ostrovsky Files: Metropolitan Filaret of Minsk and the KGB. Lest 14. januar 2021. Mal:Registration
  3. ^ Etter å ha nevnt som særlig viktige de ortodokse kirkeledere med kodenavnene DROZDOV (patriark Aleksij II) og RESTAVRATOR (sistnevnte, som var erkebiskop over Litauen, identifiserte seg selv og beklaget etter Sovjetunionens sammenbrudd) ramser de opp som de mest prominente «ADAMANT, OSTROVSKY, MIKHAILOV, TOPAZ andABBAT. It is obvious that none of these or the less exalted agents are preparing to repent ... articles has appeared in the Church press justifying the role of the informer as essential for the survival of the Church in an anti-religious state. The codenames I discovered in the archives of the KGB belong to the top hierarchs of the Moscow Patriarchate.» Christopher Andrew and Vasili Mitrokhin: The Mitrokhin Archive - the KGB in Europe and the West, s.661, Penguin Press, London, 1999,ISBN 0-713-99358-8
  4. ^ «Cardinal Koch laments death of Orthodox former Patriarch of Belarus - Vatican News» (engelsk). 14. januar 2021. Besøkt 15. januar 2021. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Harald Schreiber (sammen med Hermann Goltz): Mittler im Geist der Ökumene : Metropolit Philaret, Union Verlag, Berlin 1985 (Reihe Christ in der Welt, Heft 61)[1]
Forgjenger:
 Antonij Melnikov 
Metropolitt av Minsk og (eksark av hele) Belarus
(1978–d.d.)
Etterfølger:
 — 
Forgjenger:
 Leontij Gudimov 
Erkeepark av Berlin og Sentral-Europa
Etterfølger:
 Melkhisedek Lebedev 
Forgjenger:
 Filaret Denysenko 
Patriarkens vikar og erkeepark av Dmitrov
Etterfølger:
 Vladimir Sabodan