Ferdig varme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Ferdig varme er et begrep som benyttes hovedsakelig i forbindelse med produksjon, distribusjon og markedsføring av termisk energi. En kjøper av ferdigvarme betaler for den energien han/hun benytter, der prisen gjerne er uttrykt i øre/kWh, tilsvarende den avregningsmetoden som er i vanlig bruk for elektrisk kraft.

Forutsetninger for bruk av ferdigvarme[rediger | rediger kilde]

En felles forutsetning for bruk av alle former for ferdigvarme er at bygget som skal varmes opp har de nødvendige systemer for å utnytte vannbåren varme, oftest i form av gulvvarmesystem eller radiatorrørsystem.

Distribusjon[rediger | rediger kilde]

Ferdig varme kan distribueres på flere måter.

Fjernvarme[rediger | rediger kilde]

Begrepet fjernvarme brukes for distribusjonsnett med stor geografisk utbredelse og er mest vanlig i større tettsteder og byer. Det stilles krav til konsesjon etter energiloven.for fjernvarmeanlegg.[1] Varmen produseres i en eller flere store varmesentraler og distribueres som varmtvann, i fjernvarmerør som ligger nedgravd i bakken, til kundene . Fjernvarmenettet (primærnett) er en infrastruktur hvor vannet sirkulerer i et lukket kretsløp, frem og tilbake mellom varmesentralen og brukerne. Hos hver enkelt varmeforbruker (kunde) er det montert en varmeveksler. På kundesiden av varmeveksleren (sekundærnett) er det montert en energimåler som registrerer forbruk og som etter avlesning danner grunnlag for fakturering av forbrukt energi.

Nærvarme[rediger | rediger kilde]

Nærvarme er som fjernvarme i forhold til produksjon og distribusjon, men normalt i mindre målestokk. Nærvarme har mindre geografisk utbredelse på distribusjonsnettet. Det er vanlig å etablere nærvarmeanlegg og distribusjonsnett i forbindelse med et eller flere store bygg (offentlige bygg og næringsbygg) sammen med et utvalg mindre bygg (boliger). Nærvarme faller normalt ikke under konsesjonsreglene i energiloven.[2] Nærvarmenett bygges normalt opp med primærnett (sentralnett) med varmeveksling til separat sekundærnett (kundenett) hvis det er flere eiere av byggene som er koplet på nærvarmenettet. Hvis det er samme eier av byggene som koples på, kan man gjøre installasjonen enklere og billigere ved å kople de enkelte byggenes oppvarmingssystemer direkte på systemet og kun ha primærnett. Dette vil gjøre systemet mindre driftssikkert da en lekkasje i ett bygg ikke kan isoleres, men affisere hele systemet.[3]

Punktvarme[rediger | rediger kilde]

En til en levering av varme. Store energiforbrukere som ligger isolert kan få dekket sitt energibehov fra en «egen», lokal energisentral som ligger i tilknytning til forbruker. Istedenfor å etablere, finansiere og drifte denne energisentralen i egen regi, er det vanlig å inngå et samarbeid en aktør som har spesialkompetanse på ferdigvarme.

Referanser[rediger | rediger kilde]