Feltflaske

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Feltflaske fra Trøndelag, ant. fra 1800-årene. Den er laget av tre med beskyttelsestrekk av lær. Høyde 21,5 cm. Foto Anne-Lise Reinsfelt/Norsk Folkemuseum, NF.1929-0833.
Feltflaske av metall med drikkekopp.

Feltflaske er en flat beholder eller flaske til oppbevaring av drikke på felttog, utmarsj eller tur. Feltflasker er først og fremst bruk av militære, men de er også brukt av sivile som jegere og fotturister.

Feltflasker var i bruk allerede i oldtiden, og det er funnet feltflasker i etruskiske graver. I middelalderen ble det laget feltflasker av horn eller elfenben, og disse kunne være rikt dekorert med utskjæringer.

I utrustning av norske jegerkorps i skulle det i 1789 regnes 3 mann pr feltflaske, og disse var laget av kobber eller blikk. Men i utrustningsreglementet av 1855 skulle både offiserer og soldater ha egne feltflasker.[1] Idag er det å sjekke at man har fylt feltflasken (med vann) et av momentene for norske soldaters «Klar til strid» (KTS) drill.

Feltflasker bør være lette og samtidig kunne tåle slag og støt. I nyere tid er derfor feltflasker helst laget av plast. Tidligere ble de ofte laget av metall, men det forekommer også feltflasker av glass, keramikk eller tre. Feltflasker er gjerne utstyrt med remmer eller kroker som brukes til å henge dem over skulderen eller feste den til beltet eller oppakningen. Noen feltflasker har et trekk av stoff eller lær for beskyttelse mot skader og for å holde jevnere temperatur på innholdet. Noen av disse trekkene har innvendige lommer for oppbevaring av vannrensetabletter. Endel feltflasker er pakket sammen med en drikkekopp tilpasset bunnen av flasken. Enkelte nyere feltflasker har en kork som man kan koble til en vernemaske, slik at man kan få i seg drikke uten å ta av seg masken. Feltflasker rommer gjerne fra 0,5 til 1 liter. Et moderne alternativ til feltflaske er drikkesekk.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Berthelsen, B. P. (1918): «Feltflaske» Artikkel i Salmonsens konversationsleksikon. Bind VII, s. 857-858. København.
  • Ødegaard, V. (1896): Norske jægerkoprs' historie 1788-1888. Christiania og København.
  • Østby, Jon Birger (1983): Nomenklatur for drikkestell[død lenke], med tegninger av Torill Sand. Oslo

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ødegaard (1896) s. 194 og 196.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]