Federigo Fiorillo
| Federigo Fiorillo | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | mai 1755[1] Braunschweig | ||
| Død | Antagelig 1823[2][3][4][5] London (kildekvalitet: sannsynlig)[1] Paris[6] | ||
| Beskjeftigelse | Komponist, mandolinspiller, fiolinist, bratsjist | ||
| Far | Ignazio Fiorillo | ||
| Nasjonalitet | Det tysk-romerske rike | ||
Federigo Fiorillo (1755–1823) var en tysk komponist, mandolinist, fiolinist og bratsjist.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Faren, Ignazio Fiorillo, var hoffkapellmester hos hertug Karl I av Braunschweig-Wolfenbüttel.
Federigo Fiorillo startet karrieren som mandolinvirtuos, men etterspørselen etter mandolinister var beskjeden, så han ble tvunget til å spille andre strengeinstrumenter, spesielt fiolin og bratsj. Som fiolinist spilte han for første gang i St. Petersburg i 1777. I årene 1780 og 1781 opptrådte han flere ganger som mandolinist og fiolinist i Polen. Fra 1782 til 1784 var Fiorillo kapellmester ved det nystiftede teateret i Riga. I 1785 vendte han tilbake til Tyskland, men aksepterte straks et engasjement i Paris og oppførte kort etter ankomst en konsertant symfoni på byens berømte Concert spirituel. Under oppholdet i Paris gav han med hell ut noen komposisjoner. Rundt 1790 reiste han til London og holdt godt dokumenterte offentlige opptredener, senere var han i Amsterdam.[7] I 1823 var Fiorillo svært syk og reiste til Paris for å la seg operere. Tid og sted for hans død er ukjent; etter forleggeren Jean-Georges Siebers utsagn døde han sannsynligvis i London i 1823.
Et sett med 36 kapriser er fortsatt nyttige som etyder.[7][8]
Verk i utvalg[rediger | rediger kilde]
Fiorillos verkliste består av tallrike fiolinkomposisjoner, konsertante symfonier, kammermusikk og pedagogiske verk. De fleste av Fiorillos verk ble publisert av forleggeren Sieber i Paris.
- Quintette avec cor, flûte, violon, alto, violoncelle
- Six quatuors op. 1 med dedikasjonen Monseigneur le Prince de Prusse
- Six trios pour 2 violons et basse op.2
- 36 Études ou Caprices pour violon op. 3
- Six quatuors concertants avec flûte op.4
- Six duos pour 2 violons op.5
- Six quatuors concertants op.6
- Six quatuors op.7
- Six trios concertants op.8 (Flöte, Violine, Bratsche)
- Trois sonates de clavecin ou le piano-forte, avec accompagnement du violon (Mlles Erard, Paris)
- Trois sonates de clavecin ou le piano-forte, avec accompagnement du violon op.7 dedisert Sa Majesté le Reine de Prusse
- Trois sonates de clavecin ou le piano-forte, avec accompagnement du violon op.9
- Trois quintetti concertants pour 2 violons, 2 altos et violoncelle op.12
- Six duos concertants pour 2 violons op.13
- Tre duetti concertanti con due violini op.15 (1795, Artaria, Vienne)
- Trois quatuors op.16
- Trois duos concertants pour violon et violoncelle op.31
- Revisjoner
- Ferdinand David (red). Violinetüden. 1854.
- Walther Davisson: Etuden. 1988.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Die Musik in Geschichte und Gegenwart Online Version, MGG Online ID 498382[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 103794719, besøkt 16. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Trove, Trove person-ID 1172901, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ MAK, PLWABN-ID 9810547086505606[Hentet fra Wikidata]
- ^ KANTO, KANTO ID 000185454, oppført som Fiorillo, Federigo, 1755-noin 1823[Hentet fra Wikidata]
- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator skuk0000390, besøkt 27. juni 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Philip J. Bone, The Guitar and Mandolin, biographies of celebrated players and composers for these instruments, London: Schott and Co., 1914.
- ^ Violinman.com, FIORILLO, Federigo (1755-1825)