Fastbreddeskrift
Fastbreddeskrift er en skrifttype hvor alle bokstaver, mellomrom og tegn er like brede.[1] Dette står i kontrast til skrifttyper med variabel bredde hvor ulike bokstaver, mellomrom og tegn har forskjellige bredder.
Fastbreddeskrift var vanlig på skrivemaskiner, og ble mye brukt i tidlige datamaskiner og dataterminaler. I dag har det blitt vanlig med mer avanserte ikke-fastbredde-skrifttyper til generell bruk på datamaskiner, men fastbreddeskrift brukes stort sett fremdeles i flertallet av kildekode-editorer, integrerte utviklingsmiljø og tekstredigeringsprogram for kildekode ettersom det øker lesbarheten til kildekode. Fastbreddeskrift kan også gjøre det lettere å se forskjeller mellom bokstaver, hvilket er nyttig i i situasjoner hvor skrivefeil er uakseptable.[2]
Eksempler på kjente skrifttyper med fast bredde inkluderer Consolas, Courier, Inconsolata, Menlo, Monaco, Lucida Console og Source Code Pro.
-
Skrifttype med variabel bredde (øverst) og fastbredde (nederst). Begge er i skrifttypen Palatino. -
Regnestykke skrevet i skrifttypen Concourse. Både de fete og ikke-fete sifrene har samme bredde.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Rosendorf, Theodore. The Typographic Desk Reference. New Castle, Delaware: Oak Knoll Press. s. 12. ISBN 978-1-58456-231-3.
- ^ Spolsky, Joel. «User Interface Design For Programmers». Besøkt 17. november 2014.