Fariseere

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
Jesus i huset til fariseerne, maleri av Jacopo Tintoretto, 1500-tallet

Fariseere (trolig gjennom gresk, fra hebraisk «avsondret»; på Jesu tid: jøde som holdt strengt på Moseloven og den muntlige lovtradisjonen)[1] var en filosofisk gren av jødedommen. Jødedommen delte seg i flere filosofiske grener eller retninger; blant disse var fariseere, sadukeere, seloter og esseere. På norsk har begrepet i dens utvidelse fått tilleggbetydning som «selvrettferdig, skinnhellig person».[1]

Fariseerne var skriftlærde. Det som skilte fariseerne fra de andre gruppene var at fariserene trodde på, og levde etter, «fedrenes overleveringer», altså den muntlige loven som stammet fra Moses.[1]

Etymolog[rediger | rediger kilde]

Fariseere er kommet til norsk (som i andre vesteuropeiske språk) fra senlatin, Pharisæus, som igjen har det fra gresk, Φαρισαῖοσ, Pharisaios,[2] som har det fra arameisk Pərīšā (פְּרִישָׁא) flertall Pərīšayyā (פְּרִישַׁיָּא), i betydningen «sette fra hverandre, adskille, avsondret», beslektet med hebraiske pārûš (פָּרוּשׁ), flertall pĕrûšîm (פְּרוּשִׁים), i qal (innenfor lingvistikk den enkle paradigmet av verbet) passiv partisipp av verbet pāraš (פָּרַשׁ).[3][4]

Kristen betydning[rediger | rediger kilde]

Den antikke jødiske sekten fariseerne skilte seg ut ved sin strenge eller ekstreme overholdelse av lovene, men ble oppfattet som pretensiøse og selvrettferdige, i det minste av Jesus[5] som advarte mot «de skriftlærde og fariseerne».[6] Den generelle betydningen «selvrettferdige, formalist, hykler» er dokumentert på engelsk fra 1580-tallet. [5]

Jesus var ikke motstander av den muntlige loven, men mente at den (loven) ikke var en mulig frelsesvei for mennesket. Bare Guds kjærlighet kan frelse, og derfor mente han at fariseerne heller burde legge vekt på kjærlighet til Gud og kjærlighet til mennesker, altså nestekjærlighet. Den muntlige loven sa en god del om renhet, noe som fariseerne tok alvorlig, og dette var til hinder for dem for å vise nestekjærlighet. For eksempel var det å hjelpe spedalske, kvinner eller andre «urene» ikke aktuelt for fariseerne.

Paulus (forfatteren bak flere av Paulus-brevene) var fra tidlig av fariseer før han fikk kall fra Gud og forkynte kristendommen for å få mennesker til å tro på Gud.

Ordet «fariseer» er i dag brukt om en som er en hykler.[1] Dette kommer av at Jesus mente fariseerne var mer opptatt av ytre renhet enn av kjærlighet til Gud og mennesker – det som virkelig var viktig, ifølge Jesu ord.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d «fariseer», Bokmålsordboka
  2. ^ Greek word #5330 i Strong's Concordance (1890)
  3. ^ Klein, Ernest (1987): A Comprehensive Etymological Dictionary of the Hebrew Language for Readers of English. City: University of Haifa. ISBN 965-220-093-X.
  4. ^ Hebrew word #6567 i Strong's Concordance (1890)
  5. ^ a b Pharisee (n.), Online Etymology Dictionary
  6. ^ Nettbibelen: Evangeliet etter Matteus 23:27. Sitat: «Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! Dere ligner hvitkalkede graver. Utvendig er de vakre å se på, men innvendig er de fulle av dødningebein og all slags urenhet.»

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Sødal, Helje Kringlebotn; Sandnes, Karl Olav; Eidhamar, Levi Geir (2004): Kristendommen 1, Bibelen. Høyskoleforlaget. ISBN 9788276345438

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]