Fallebø
Fallebø ligger i en åpen bukt av Sognesjøen omtrent to og en halv kilometer nordøst for Dingeneset i Gulen kommune i Vestland fylke.
[rediger | rediger kilde]
Navnet blir uttalt fa'lebøn. Det ble skrevet Fallebøe i 1603, Fallsbøe i 1611, Fallebøe i 1667, 1703 og 1723. På gammelnorsk het det Fallabær, siste ledd -bær betyr at gården opprinnelig var en del av en større gård. -bær betyr bø.[1] Fallebå er antakelig ikke brukt som gårdsnavn andre steder.[1]
Historie[rediger | rediger kilde]
Rett vest for Fallebø ligger en holme, Systeinen. Her har det blitt slått opptil 12 bører høy. Etter sagnet skal Systeinen ha blitt brukt til rettersted.[1][2]
Adkomsten til Fallebø var lenge vanskelig over bratt fjell og ulendt terreng. Mye av trafikken gikk derfor via bukten, og den var åpen så i dårlig vær var det vanskelig å komme på land der. Folk på Fallebø søkte derfor om å få en molo i 1908. I 1917 søkte de om å få en vei til Lyngnes der skolehuset for kretsen var blitt reist. I 1935 var det en debatt i Gulen kommunestyre om hva som var mest nødvendig molo eller vei, men saken ble utsatt. Etter den andre verdenskrigen ble det bygget vei til Rise og til Riseneset og de verste stedene på veien ble rettet ut slik at det ikke var så farlig å gå der.[1] Fallebø fikk vei i 1974. Denne er senere bygget videre til Dingja.
Gårder[rediger | rediger kilde]
Matrikkelen fra 1667 viser at det var to brukere på Fallebø, Jørgen og Ivar, men matrikkelen fra 1723 nevner bare en bruker Johannes og ingen husmenn.[3]
Bruk en[rediger | rediger kilde]
På bruk en var Torstein antakelig bruker i 1603 og han drev gården til omkring 1630. Det ble lagt inn vann på gården i 1958, og den fikk elektrisk strøm i 1957.[3]
Bruk to[rediger | rediger kilde]
Fallebø ble delt i to like bruk mellom 1648 og 1657 og en husmann, Jørgen var på det ene bruket. I 1664 blir han kalt bonde. Det ble bygget et nytt bolighus i 1912. Bruket fikk elektrisk kraft i 1957.[4]
Husmenn[rediger | rediger kilde]
I 1820 ble det opprettet en husmannsplass, Flotevik. I 1841 var det bosetning på plassen Storevik eller Flåtevikneset. Etter 1880 lå plassen øde og ble brukt til plantefelt.[5] I de senere år er det bygget en rekke hytter her i et hyttefelt. I Storeviken er det bygget en båthavn med molo og naust.
I 1942 tok tyskerne husene og jordeiendommene fra de som bodde på bruk fire, fem og seks på Rise for å bygge Risenes fort. De fikk bo på Fallebø inntil freden kom.[5]
Referanser[rediger | rediger kilde]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Kleiva, Ivar; Gulen i Gammal og ny tid, Gulen Kommune 1996