Fabritiusalléen (Oslo)
| Fabritiusalléen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Basisdata | |||
| Navn | Fabritiusalléen (5–14) | ||
| Land | Norge | ||
| Strøk | Borgen | ||
| Bydel | Vestre Aker | ||
| Kommune | Oslo | ||
| Kommunenr | 0301 | ||
| Navngivning | 7. mars 1919 | ||
| Navnebakgrunn | Wilhelm Christian Keilhau Fabritius | ||
| Tilstøtende | Borgenveien | ||
|
| |||
 Fabritiusalleen 59°56′07″N 10°41′56″Ø | |||
Fabritiusalléen (5-9, 6-14[1]) i Oslo er oppkalt etter boktrykker og forlegger Wilhelm Christian Keilhau Fabritius, født 1816.
Fabritius eide gården Lille Borgen fra 1856 og til sin død i 1887. Han var med på stiftelsen av Den norske bokhandlerforening i 1851. Fabritius begynte som faktor i Guldberg & Dzwonkowskis boktrykkeri, et trykkeri han overtok i 1844. Fra 1848 hadde han forlagsretten til Skillings-Magazinet, Norges første illustrerte ukeblad. Det største ønsket for mange boktrykkere var å eie en egen avis, for på denne måten å ha et fast og regelmessig trykkeoppdrag. Fabritius oppnådde dette ønsket i 1860. Da overtok han forlagsretten til Aftenbladet, som tidligere hadde vært utgitt av Schibsted.
Bjørnstjerne Bjørnson hadde vært politisk redaktør i Aftenbladet, men hadde akkurat gått av etter en del bruduljer. Han fortsatte imidlertid å skrive En glad gutt, som føljetong i avisen. Denne fortellingen vakte stor oppstandelse, noe som ga avisen en god økonomi. Men, aviser kom og gikk på den tiden og i 1878 var det så dårlig stilt at Fabritius måtte selge Aftenbladet. Etter hans død fortsatte virksomheten med hans sønn og svigersønn i ledelsen. Forlagsvirksomheten hadde tidligere ikke spilt noen særlig rolle. Det som kom fra forlaget var av ubetydelig karakter, men dette tok seg etter hvert kraftig opp, takket være samarbeidet med Albert Cammermeyers forlag. Alléen ligger ved Borgen T-banestasjon. Bystyret vedtok navnet 7. mars 1919.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Oslo kommune – Bydelsoversikt (F)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Knut Are Tvedt, red. (2010). «Fabritiusalléen». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 161. ISBN 978-82-573-1760-7.
- Arild Svensgam (1999). «Fabritiusalléen». De er døde - men lever fortsatt i Oslo! Gateskiltene i Oslo oppkalt etter avdøde personer (2. utg.). Oslo: Galehuset forlag. s. 65. ISBN 82-992894-2-4. [Versjon på Bokhylla.no, tilgjengelig for norske IP-adresser]