Fôrflåte
.JPG)
En fôrflåte (engelsk: feed barge), også kalt serviceflåte, er en flåte med fôringsanlegg benyttet til fôring av fisk ved fiskeoppdrett.[1] Fôrflåten fungerer som en flytende silo. Fiskefôret lagres i egne fôrsiloer på fôrflåten.[2] Fiskefôr blir levert til flåtene av fôrbåter. Fôret pumpes eller blåses ut av skipets tanker, og direkte inn i fôrflåten.[3] Fôrflåter er konstruert forskjellig, men bygges vanligvis av stål eller betong.[4] Valg av konstruksjon er ofte basert på hvor harde vær-påkjenninger som forventes der flåten blir plassert. Fôrflåtene er ofte plassert nær land, for å skjermes mest mulig for vind.[5] Flåtene er ankret til havbunnen, eller fortøyd til land.[6]
Mange fôrflåter er utstyrt med et sentralfôringsanlegg, som er koblet til flere fôringslinjer.[7] Fôringslinjene fører fiskefôret fra fôrflåten til de forskjellige merdene ved lokaliteten.
Ved mange fiskeoppdrett fungerer fôrflåten som base for arbeidet ved lokaliteten.[8] Moderne fôrflåter er ofte utstyrt med kontor, lugarer, sanitæranlegg, kjøkken og oppholdsstue for røktere. Mange fôrflåter har også kvern for å kverne dødfisk til ensilasje, kran, strømgenerator og dieseltank.[6]
Det fantes rundt 900 operative fôrflåter langs norskekysten i 2019.[9]
Historie[rediger | rediger kilde]
For 40 år siden gikk røkteren rundt på tremerden med bøtta og håndfôrte fisken. Dagens høyteknologiske fôrflåter representerer en lang teknologisk reise fra den gang.
Avkagroup, 2020[10]
Fra tiden fisk ved fiskeoppdrett ble fôret manuelt med bøtte, er fôringen gjort mer automatisk. Verdens første flytende fôringsanlegg for ørret ble tatt i bruk utenfor Kongsberg i 1964.[9] Den første fôringsautomaten kom i 1980-årene.[11]
I 2020 ble den første fôrflåten med mulighet for tilkobling til fôrslangene fra bunn av flåten tatt i bruk. Dette gjør at alle sider av flåten blant annet kan benyttes til mottak av fôr.[12]
I 2019 hadde de største fôrflåtene dekksareal på rundt 900 kvadratmeter.[9]
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Det Norske Akademis ordbok». naob.no. Besøkt 1. september 2022.
- ^ «Fôrsilo - KulturNav». kulturnav.org. Besøkt 1. september 2022.
- ^ «BioMar». NSK Shipping. Besøkt 30. juni 2022.
- ^ «Hva er best: Stålflåte eller betongflåte?» (PDF). Akvagroup. 2020. s. 4. Besøkt 1. september 2022.
- ^ Hansen, Adrian Solheim; Vangdal, Lars & Tombre, Tor Endre (2017). «Prosedyrar og sjekklister om bord på norske brønn- og fôrbåtar» (PDF). Høgskulen på Vestlandet. s. 9. Besøkt 1. september 2022.
- ^ a b Hansen, Adrian Solheim; Vangdal, Lars & Tombre, Tor Endre (2017). «Prosedyrar og sjekklister om bord på norske brønn- og fôrbåtar» (PDF). Høgskulen på Vestlandet. s. 5. Besøkt 2. september 2022.
- ^ «Fôrflåter». ScaleAQ. Besøkt 1. september 2022.
- ^ «Kvalifikasjonsrammverk for brønnbåtoperasjoner» (PDF). NTNU. 29. mai 2020. s. 3. Besøkt 2. september 2022.
- ^ a b c «Flytende knutepunkter». Norsk Fiskerinæring. 28. oktober 2019. Besøkt 2. september 2022.
- ^ «Valg av fôringssystem» (PDF). Akvagroup. 2020. s. 2. Besøkt 1. september 2022. «For 40 år siden gikk røkteren rundt på tremerden med bøtta og håndfôrte fisken. Dagens høyteknologiske fôrflåter representerer en lang teknologisk reise fra den gang»
- ^ «Valg av fôringssystem» (PDF). Akvagroup. 2020. s. 7. Besøkt 1. september 2022.
- ^ Berge, Aslak (21. oktober 2020). «NRS sikrer seg ruvende fôrflåte for oppdrett til havs». iLaks. Besøkt 2. september 2022.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Feed barges – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
