Fægriprisen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Fægris minnepris for populærvitenskapelig formidling i tidsskriftet Naturen (forkortet til Fægriprisen) er en pris som blir utdelt av tidsskriftet Naturen og Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB). Prisen har to kategorier: en hovedpris og en pris for studenter. Formålet med prisen er å oppmuntre til god, skriftlig og allmenndannende populærvitenskapelig formidling innenfor naturvitenskapene.[1] Pr. 2021 er hovedprisen på 10 000 kr og studentprisen på 5000 kr.

Prisen er oppkalt etter Knut Fægri (sr.), og ble innstiftet i 2019, 110 år etter Fægris fødeår i 1909.[1] Fægri var professor i botanikk og paleoøkologi ved UiB, og han er ansett for å være en av Norges aller fremste botanikere gjennom tidene. Fægri var redaktør i Naturen i mer enn 30 år (1947–1978).

Prisvinnere i hovedkategorien[rediger | rediger kilde]

  • 2019: Ole Petter Laksforsmo Vindstad og Jane Uhd Jepsen med artikkelen Populasjonssykluser hos bjørkemålere – små dyr med enorme svingninger.[2]
  • 2020: Adele Mennerat med artikkelen Nåtidens evolusjon.[3]
  • 2021: Frans Jan Parmentier med artikkelen Permafrost: den sovende klimakjempen.[4]
  • 2022: Lars Egil Helseth med artikkelen Smarttelefonen som utendørs redskap.[5]
  • 2023: Geir Hestmark med artikkelen Jens Esmarks oppdagelse av istiden.[6]

Prisvinnere i studentkategorien[rediger | rediger kilde]

  • 2019: Audun Rugstad med artikkelen På sporet av de mystiske ediacara-skapningenes tapte tid.[7]
  • 2020: Ikke utdelt.
  • 2021: Erik Flølo med artikkelen Naturens nanoteknologi.[8]
  • 2022: Ikke utdelt.
  • 2023: Chanakan Boonnawa, Thomas Øfstegaard Viflot og Thilde Jusine Tønnessen Voje med artikkelen Hydrotermiske fluider: Fra jordens dyp til livets opprinnelse?[9]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Innstiftelse av Fægriprisen». Naturen. 01 (norsk). 143: 2–2. 2019. ISSN 1504-3118. doi:10.18261/issn.1504-3118-2019-01-09. Besøkt 17. desember 2020. 
  2. ^ Vindstad, Ole Petter Laksforsmo; Jepsen, Jane Uhd (2019). «Populasjonssykluser hos bjørkemålere – små dyr med enorme svingninger». Naturen. 03 (norsk). 143: 86–98. ISSN 1504-3118. doi:10.18261/issn.1504-3118-2019-03-02. Besøkt 17. desember 2020. 
  3. ^ Mennerat, Adele (2020). «Nåtidens evolusjon». Naturen. 03 (norsk). 144: 72–77. ISSN 1504-3118. doi:10.18261/issn.1504-3118-2020-03-02. Besøkt 17. desember 2020. 
  4. ^ Frans-Jan W. Parmentier (2021). «Permafrost: den sovende klimakjempen». Naturen. 145: 230–235. 
  5. ^ Helseth, Lars Egil (2022). «Smarttelefonen som utendørs redskap». Naturen. 146 (1): 28–39. 
  6. ^ Hestmark, Geir (2023). «Jens Esmarks oppdagelse av istiden i 1823». Naturen. 147 (4-5): 153–161. 
  7. ^ Rugstad, Audun (2019). «På sporet av de mystiske ediacara-skapningenes tapte tid». Naturen. 04 (norsk). 143: 174–180. ISSN 1504-3118. doi:10.18261/issn.1504-3118-2019-04-06. Besøkt 17. desember 2020. 
  8. ^ Erik Flølo. «Naturens nanoteknologi». Naturen. 145: 192–196. 
  9. ^ Boonnawa, Chanakan; Viflot, Thomas Øfstegaard; Voje, Thilde Jusine Tønnessen (2023). «Hydrotermiske fluider: Fra jordens dyp til livets opprinnelse?». Naturen. 147 (3): 107–114.