Evakueringsdagen (New York)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Evakueringsdagen (engelsk: Evacuation Day) den 25. november markerer dagen i 1783 da de siste restene av britisk autoritet i USA, troppene i New York, dro fra Manhattan.

Etter den første betydelige trefningen mellom den kontinentale armé og britiske styrker i den amerikanske uavhengighetskrigen i slaget ved Long Island den 27. august 1776, trakk general George Washington og amerikanerne seg tilbake til øya Manhattan. Patriotene trakk seg tilbake nordover og vestover og evakuerte øya etter slaget ved Fort Washington den 16. november samme år.

I resten av uavhengighetskrigen var store deler av det som i dag er New York City og dens omkringliggende områder under britisk kontroll. I løpet av den tiden ble New York City under brødrene Richard og William Howe det britiske politiske og militære senteret for operasjoner i Nord-Amerika. På tilsvarende vis ble regionen sentrumet for utviklingen av et amerikansk etteretningsnettverk, ledet av Washington selv. Den berømte Nathan Hale var bare en av Washingtons operative agenter som arbeidet i New York, selv om de andre vanligvis ikke lyktes i samme grad.

Byen ble utsatt for to store ødeleggende branner av tvilsom opprinnelse under den britiske okkupasjonen. Disse resulterte i at britiske styrker og prominente lojalister okkuperte de gjenværende uskadde bygningene og forviste resten av byens befolkning til å leve i brannskadde ruiner. I tillegg døde over 10 000 amerikanske soldater og sjømenn gjennom overlagt forsømmelse på fangeskip i farvannene til New York (Wallabout Bay) under den britiske okkupasjonen. Dette var flere omkomne enn på slagmarkene totalt i krigen. Disse mennene blir husket ved Prison Ship Martyrs' Monument i Fort Greene Park i Brooklyn som ligger med utsyn over stedet hvor fangeskipene lå.