Erobringen av Menorca i 1708

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Erobringen av Menorca foregikk fra den 14. til den 21. september 1708, da øya Menorca ble erobret fra Spania av britisk-nederlandske styrker på vegne av Karl VI av Det tysk-romerske riket, den østerrikske tronpretendenten til den spanske tronen under den spanske arvefølgekrigen. Britene annekterte senere øya som sitt eget område under Freden i Utrecht i 1713.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Siden 1702 var det blitt kjempet en krig om hvem som skulle arve den spanske tronen. Britene og nederlenderne støttet den østerrikske kandidaten, mens Frankrike og deres allierte støttet en fransk kandidat. I 1704 hadde en engelsk-nederlandsk flåte erobret Gibraltar og slått en spansk flåte i slaget ved Vélez-Málaga. De allierte styrkene hadde også gått i land i Catalonia hvor de erobret Barcelona i 1705. Katalanarane støttet i hovedsak den østerrikske kandidaten og mange ble med i styrkene til de allierte.

Landgang[rediger | rediger kilde]

General James Stanhope kommanderte styrkene som erobret Menorca.

Den 14. september 1708 gikk en engelsk-nederlandsk marinestyrke kommandert av general James Stanhope i land på øya Menorca og beleiret hovedstaden Mahón. Innbyggerne på øya var som fleste katalananere for Østerrike, og tok imot britene og nederlenderne som frigjørere. En uke senere overga den fransk-spanske garnisonen seg.[1]

Ettervirkning[rediger | rediger kilde]

Britene innså potensialet til Menorca som en britisk marinebase og ønsket å ta full kontroll over øya. Dette ble anerkjent med freden i Utrecht.[2] Etter dette økte handelen på øya og britene økte velstanden på øya ved å ved å bygge opp mange av festningsverkene der.

Britene okkuperte øya av og på frem til 1802 da den omsider ble gitt tilbake til Spania for godt. I løpet av denne perioden ble Menorca en viktig del av det britiske trygghetsnettverket i Middelhavet med en stor marinebase.[3]

Se også[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Chartrand, Rene. Gibraltar 1779-83: The Great Siege. Osprey, 2006.
  • Rodger NAM. Command of the Ocean: A Naval History of Britain, 1649-1815. Penguin Books, 2006.
  • Simms, Brendan. Three Victories and a Defeat: The Rise and Falt of the First British Riker. Penguin Books (2008)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Chartrand s.14
  2. ^ Simms s.64
  3. ^ Chartrand p.13-14