Ernst Faber

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ernst Faber
Ernst Faber.jpg
Født25. april 1839
Coburg
Død26. september 1899 (60 år)
Qingdao
Utdannet ved Eberhard-Karls-Universität Tübingen
Beskjeftigelse Misjonær
Nasjonalitet Tyskland

Ernst Faber (født 25. april 1839 i Coburg i Bayern i Tyskland, død 26. september 1899 i Qingdao i Kina) var en tysk protestantisk misjonær og sinolog.

Han ble utsendt som misjonær til Kina i 1864 av Det rhinske misjonsselskap og kom til Shanghai.[1] I 1885 gikk han over til Den almene protestantiske misjonsforening.

Virksomheten som praktisk misjonær var utilfredsstillende for ham, og han foretok så grundige studier som etterhvert gjorde ham til en fremragende kjenner av kinesisk språk og tanke.

Hans artikler ble til stor hjelp for mange misjonærer. Han var også en banebryter i meget av hva han skrev. Av betydning ble tidlig hans artikkel Sitten und Gebräuche der Christen unter der Heiden (1884), senere utgitt som bok: Problems of Practical Christianity in China.[1]

Han skrev også på kinesisk, dels prekensamlinger til bruk for kinesiske misjonærer, dels opplysningsskrifter om europeisk samfunn og kristendom.

Han kom med bidrag til europeernes forståelse av kinesisk filosofi, religion og historie. Det meste kom ut i engelsk- og/eller tyskspråklige misjonsstidsskrifter. Av de mer bertydningsfulle artikler er Prehistoric China (1890), Lehrbegriff des Confucius (Hongkong, 1872), og andre artikler om Konfucius og om de tre filosofer Mengzi, Laozi og Mozi. Han etterlot seg store deler av et ufullendt verk om de kinesiske klassikere, hvorav seks bind ble utgitt fra 1896 til 1898.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Rainer Axmann (1989). „Lebensabriß des E. Faber“. s. 393–422.