Erlenmeyerkolbe
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Erlenmeyerkolbe er en kolbe med konisk kropp og en sylindrisk hals. Den er mye brukt i laboratorieforsøk og har merker på kanten for å indikere volum. Den er oppkalt etter den tyske kjemikeren Emil Erlenmeyer, som oppfant den i 1861. Den smale halsen gjør at man kan riste innholdet, noe som er nødvendig ved titrering, for eksempel, uten at noe av innholdet går til spille. Ved oppvarming vil den smale halsen også gjøre at tapet ved fordampingen blir mindre.
Denne kjemirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. 
