Erik Løchen
Erik Formo Løchen (født 22. mai 1924 i Oslo, død 11. januar 1983)[1] var en norsk jazzmusiker, manusforfatter og filmskaper, kjent for et moderne og eksperimentelt uttrykk.
Biografi
Han tok sitt examen artium i 1942 og satt på Grini grunnet motstandsarbeide. Etter den andre verdenskrig jobbet han som bassist i jazzgruppene til Stein Lorentzen og Rowland Greenberg, og holdt jazzforedrag i NRK radio.[2]
Løchen er likevel mest kjent for sine nesten tretti kortfilmer og to spillefilmer. Han etablerte ABC-Film i 1950 og var kunstnerisk leder for Norsk Film fra 1981 frem til sin død i 1983. Løchen var inspirert av Brecht, Camus, absurd teater, Aksel Sandemose og jazz, og selv inspirator til Unni Straumes film Til en ukjent fra 1991.[3]
Han var bror til sosiologen Yngvar Løchen og bestefar til filmskaperen Joachim Trier.
Premier
- Statens arbeidsstipend 1968 på kroner 45 000 over tre år
Verk
- 1946 – Englandsfarere. Skuespiller med rolle som Eivind.
- 1950 – Borgere av i morgen. Kortfilm (debut)
- 1956 – Hver kveld kl. 20 del av Oslofilmene
- 1956 – Kolonihaver i Oslo del av Oslofilmene
- 1959 – Jakten (film). Spillefilm. Regi og manus. Nominert til Gullpalmen (1959 og 1960)
- 1962 – Distriktsutbygging. Kortfilm
- 1966 – Kunst på arbeidsplassen. Kortfilm.
- 1972 – Motforestilling. Spillefilm. Regi og manus.
- 1973 – Knut Formos siste jakt. Manus.
- 1980 – Fabel (film). Manus.
- 1976 – Søring nordover. Kortfilm.
- 1977 – Barstadvikingane. Kortfilm.
Litteratur
- Gunnar Iversen, Framtidsdrøm og filmlek (1992). Dr.avhandling ved Universitetet i Stockholm
Referanser
- ^ (en) Erik Løchen på Internet Movie Database
- ^ (no) «Erik Løchen» i Store norske leksikon
- ^ Per Haddal, En filmlegende i Aftenposten (28.6.1992)