Eric Lindros
| Eric Lindros The Big E, The Next One | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 28. feb. 1973 (51 år) London, Ontario, Canada | ||
| Beskjeftigelse | Ishockeyspiller | ||
| Utdannet ved | Henry Street High School Monarch Park Collegiate North Toronto Collegiate Institute | ||
| Søsken | Brett Lindros | ||
| Nasjonalitet | Canada | ||
| Utmerkelser | Hart Memorial Trophy (1995)[1] Lester B. Pearson Award (1995)[2][3] Ontario Sports Hall of Fame Hockey Hall of Fame | ||
| Høyde | 193 cm | ||
| Posisjon | Senter | ||
| Fatning | Høyre | ||
| Ungdomsklubb | |||
| År | Klubber | ||
| 1989–1991 | Oshawa Generals | ||
| Draft | |||
| NHL Entry Draft 1991 | Nr. 1 (første runde) av Quebec Nordiques | ||
| Klubber | |||
| År | Klubber | Liga | |
| 1992–2000 | Philadelphia Flyers | NHL | |
| 2001–2004 | New York Rangers | NHL | |
| 2005–2006 | Toronto Maple Leafs | NHL | |
| 2006–2007 | Dallas Stars | NHL | |
| Landslag | |||
| År | Lag | Kamper (mål) | |
| 1989−1992 |  Canada U20 |
21 (12) | |
| 1991−2002 | Canada |
53 (38) | |
| Medaljeoversikt | ||
|---|---|---|
| Konkurrerte for Canada | ||
| Ishockey | ||
 Vinter-OL | ||
| Gull | 2002 Salt Lake City | |
| Sølv | 1992 Albertville | |
 Canada Cup/World Cup | ||
| Gull | Canada Cup 1991 | |
| Sølv | World Cup 1996 | |
| Junior-VM | ||
| Gull | 1990 Finland | |
| Gull | 1991 Canada | |
Eric Bryan Lindros (født 28. februar 1973) er en canadisk tidligere profesjonell ishockeyspiller. Han har spilt for Philadelphia Flyers, New York Rangers, Toronto Maple Leafs og Dallas Stars i National Hockey League (NHL).
Lindros ble draftet som nummer en av Quebec Nordiques i NHL Entry Draft 1991. På tre sesonger i juniorligaen Ontario Hockey League (OHL) gjorde han 97 mål og 119 assist på 95 kamper og ledet Oshawa Generals til en Memorial Cup-seier i 1990. Han vant Red Tilson Trophy som den mest fremragende spilleren i OHL, og ble også kåret til Årets CHL-spiller. Han fikk snart ryktet om at han var «The Next One»", den nye canadiske superstjernen etter Wayne Gretzky og Mario Lemieux.
Lindros nektet å spille for Nordiques og ble til slutt tradet til Philadelphia Flyers i juni 1992 i bytte mot en pakke med spillere og draftvalg som inkluderte Peter Forsberg. Han begynte sin NHL-karriere i 1992/93-sesongen hvor han raskt ble prakteksemplet på en power forward, som snittet mer enn ett poeng per kamp. Hans hardhendte og fysiske spillestil førte til at han mistet betydelig tid med skader, og han hadde mange problemer med hjernerystelse i løpet av karrieren. Lindros vant Hart Memorial Trophy som ligaens mest verdifulle spiller og Lester B. Pearson Award som den mest fremragende spilleren etter den forkortede lockout-sesongen 1994/95. Han ledet Flyers til Stanley Cup-finale i 1997, som de tapte til Detroit Red Wings etter fire kamper.
Lindros hadde flere kontroverser med klubbledelsen og særlig Flyers' general manager Bobby Clarke. I august 2001 ble Lindros tradet til New York Rangers, hvor han tilbrakte de neste tre sesongene. Han signerte deretter med Toronto Maple Leafs for 2005/06-sesongen før han avsluttet karrieren med Dallas Stars i 2006/07-sesongen. Karrieren ble forkortet på grunn av forskjellige skadeproblemer.
Internasjonalt representerte Lindros Canada på både junior- og seniornivå. Han deltok i tre junior-VM og vant gull to ganger (1990 og 1991). Lindros var Canadas poengkonge i junior-VM med 31 poeng inntil Connor Bedard passerte ham i 2023. Lindros representerte senere Canadas herrelandslag i tre OL-turneringer (1992, 1998, 2002) og vant ett gull (2002) og ett sølv (1992). Han deltok også i ett ishockey-VM (1993), en Canada Cup i ishockey (1991, seier) og én World Cup i ishockey (1996, finaletap).
I 2016 ble Lindros innlemmet i Hockey Hall of Fame. I 2017 ble han kåret til en av de 100 største NHL-spillerne i historien.[4] Lindros draktnummer (88) ble pensjonert av Flyers.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ www.hockey-reference.com, besøkt 8. januar 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.hockeydb.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nhl.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ «100 Greatest NHL Players» (engelsk). NHL.com. 27. januar 2017. Arkivert fra originalen 26. januar 2017. Besøkt 20. februar 2024.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (de) Eric Lindros – Munzinger Sportsarchiv
- (en) Eric Lindros – Olympics.com
- (en) Eric Lindros – Olympic.org
- (en) Eric Lindros – Olympedia
- (en) Eric Lindros – Canadian Olympic Committee
- (en) Eric Lindros – Ontario Sports Hall of Fame
- (en) Eric Lindros – National Hockey League (NHL)
- (en) Eric Lindros – Hockeydb.com
- (en) Eric Lindros – Hockey-Reference.com
- (en) Eric Lindros – Legends of Hockey