Eokambrium

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Eokambrium er et begrep for de berglag man finner i Skandinavia og Arktis mellom grunnfjellet og det fossilførende kambrium. Begrepet ble innført av Waldemar Christofer Brøgger.

Det finnes to deler av eokambrium og disse er skilt fra kvarende med en diskordans. Den yngste delen ligger nederst og her finner en ofte et morenekonglomerat kalt tillitt. I Norge finner en dette i Finnmark og områdene rundt Mjøsa og viser at det må ha vært en istid i denne perioden. Denne istiden blir kalt Varangeristiden. De første sporene etter denne istiden ble påvist av Hans Henrik Reusch i Finnmark i 1896 og er senere kjent fra Arktisk, Afrika, India, Kina og Sibir.

Tidligere ble eokambrium oppfattet som et eget system, men blir nå bare benyttet som et lokalt begrep på tiden da sparagmittavleiringane ble avsatt i Norge, og er det samme som senprekambrium.

Kilder[rediger | rediger kilde]

(no) «Eokambrium» i Store norske leksikon