Engelhart Cornelius Østby
| Engelhardt Cornelius Østby | |||
|---|---|---|---|
| Født | 18. desember 1847 Kristiania, Norge | ||
| Død | 15. april 1912 (64 år) på Atlanterhavet | ||
| Beskjeftigelse | Juvelér og forretningsmann | ||
| Nasjonalitet | norsk-amerikaner | ||
Engelhart Cornelius Østby (født 18. desember 1847, død 15. april 1912) var en norsk-amerikansk forretningsmann og juvelér. Han var også én av de norske passasjerene som reiste med RMS «Titanic» på dens jomfruferd. Østby fungerte også som direktør i High Street Bank og tillitsperson ved Citizens Savings Bank.
Biografi[rediger | rediger kilde]
Familie[rediger | rediger kilde]
Østby ble født i Kristiania (nå Oslo) og var sønn av Christian Østby og Josephine Dorothy Paulson. Han giftet seg med Lizzy Macy Webster (1854–1899) den 7. juni 1876 og sammen fikk de fem barn; fire sønner og ei datter.
Utdanning og jobb[rediger | rediger kilde]
Etter endt utdannelse og seks års læretid gjorde han det godt som juvelér i Kristiana. Han emigrerte til USA i 1869, etter at foreldrene og en av brødrene hans hadde emigrert dit tre år i forveien. Østby drog til Providence på Rhode Island og slo seg ned her. Han arbeidet blant annet for firmaet Hunt & Owen, men flyttet senere over til daværende Arnold & Webster. Hos sistnevnte var han i ni år leder for design og gravering. Han gikk også i kompaniskap med Nathan Barton, og dannet sammen med ham firmaet Østby & Barton – et firma hvor en rekke skandinaver ble ansatt.[1] Firmaet ble etterhvert verdens største produsent av gullringer, og firmaet måtte etter hvert flytte til større lokaler på grunn av plassmangel.
Østby gjorde en rekke forretningsreiser til Europa, og han drog ofte innom Norge på disse reisene. Han var stort sett på utkikk etter nyvinninger innen produksjon og design, og besøkte gjerne Paris på sine reiser. Et av målene med europareisene var å kartlegge det europeiske markedet.
I januar 1912 drog han igjen til Europa, denne gangen på ferie. Datteren Helene ble med ham på denne reisen. Sammen drog de rundt i de sørlige delene av Europa – blant annet til Nice i Frankrike – og helt til Egypt. Det var i Nice at muligheten om å reise hjem til Amerika med Titanic bød seg. I Paris kom de i kontakt med Anna og Frank Warren, som de tidligere hadde møtt i Egypt. Ekteparet Warren hadde også billetter til Titanic.
Ombord på Titanic[rediger | rediger kilde]
Engelhart Østby og datteren Helene reiste på 1. klasse og entret skipet i Cherbourg – ombord på Titanic hadde de separate lugarer. Etter kollisjonen med isfjellet natt mellom 14. og 15. april møtte Engelhart og Helene hverandre først i korridoren mellom lugarene deres. Deretter gikk de sammen med herr og fru Warren opp til båtdekket. Da de fire kom frem til livbåt 5, gikk Engelhart tilbake til lugaren sin for å hente varmere klær. Dette var siste gang Helene så sin far i live. Helene kom seg ombord i livbåt 5 og overlevde.
Engelhart Østby omkom i forliset og liket hans ble funnet i sjøen. Han ble registrert som lik nummer 234, og senere identifisert av en ansatt i Østby & Barton. Han ble fraktet tilbake til Providence og begravet ved Swan Point[2] den 11. mai 1912.
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Nordic Way - Titanic Arkivert 1. juli 2010 hos Wayback Machine.
- ^ Om Engelhart Cornelius Østby - Scandinavian East Coast Museum Arkivert 9. mai 2008 hos Wayback Machine.