Eminense

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Hans eminense er den alment aksepterte tittel for en kardinal i Den katolske kirke.
(Portrett av kardinal Bernardino Spada, av Guido Reni, ca. 1631.)

Eminense er en protokollær tittel for enkelte høye geistlige, særlig kardinaler, i Den katolske kirke. Det kommer opprinnelig fra det bysantinske hoffet, hvor det ble brukt som tiltaleform for keiserens nærmeste rådgivere.[trenger referanse] En såkalt grå eminense (fra fransk éminence grise) er en maktperson som holder seg i bakgrunnen, men likevel påvirker utviklingen.[1] Ordet eminense stammer fra latin eminentia, «fremragende» eminent.

Fra 600-tallet kunne tittelen høres innen den katolske kirke om kardinaler og dessuten om vanlige biskoper, men for de sistnevbnte bortfalt bruken og ble erstattet av den protokollære tittel eksellense.

Også geistlige kurfyrster og Malteserordenens stormester kunne bruke tittelen. Den 19. juni 1630 regulerte pave Urban VIII kardinalenes titler slik at eminense ble protokollært enerådende.[trenger referanse] Før da var den vanlige tittelen illustrissime. Malteserordenens stormester fikk føre blandingsformen Hans eminente høyhet.

Erkebiskoper i den ortodokse kirke kalles også eminenser.[trenger referanse]

Referanser[rediger | rediger kilde]