Embetsedloven
| Embetsedloven | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Type | Lov | ||
| Virkeområde | Norge | ||
| Myndighet | Justis- og beredskapsdept. | ||
| Vedtatt | 22. mai 1981 | ||
| I kraft | 22. mai 1981 | ||
| Formål | Embedsed | ||
| Nettside | lovdata.no | ||
Lov om embedsed etter Grunnloven § 21 (uoffisiell korttittel: embedsedloven) er en norsk lov som regulerer avleggelse av embedsed i Norge. Loven gir utfyllende bestemmelser til § 21 i Norges Grunnlov som tidligere bestemte at sivile og militære embedsmenn skulle sverge høytidelig tilsi konstitusjonen og kongen lydighet og troskap før beskikkelse fant sted.[1]
Loven bestemmer at det ved utnevnelse i embede kan avgis forsikring istedenfor ed dersom den som utnevnes hører til et trossamfunn som ut fra sin bekjennelse eller religiøse oppfatning ikke tillater ed. Det samme gjelder dersom avleggelse av ed strider mot vedkommendes egen religiøse oppfatning, eller vedkommende ikke tror på en allmektig og allvitende Gud.[2]
Loven ble sanksjonert 22. mai 1981 og trådte i kraft straks.
Som følge av avskaffelsen av den grunnlovsfestede embetseden i 2020 er embetsedloven blitt overflødig,[3] men den er fortsatt ikke blitt opphevet.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Grunnloven § 21 (slik paragrafen lød før 2020)
- ^ Loven § 1
- ^ Dokument 12:34 (2015–2016) Grunnlovsforslag fra Michael Tetzschner, Erik Skutle og Torhild Aarbergsbotten om endring i § 21 annet punktum (om avgivelse av ed eller forsikring som vilkår for å bli beskikket som embetsmann): «Dersom Stortinget vedtar forslaget til endringer i Grunnloven § 21, vil ikke embedsedloven lenger ha noen funksjon, da den gjelder ed og forsikring som avgis etter reglene i Grunnloven § 21.»