Emanuele Di Marino
| Emanuele Di Marino | |||
|---|---|---|---|
| Født | 9. feb. 1989 (35 år)Salerno | ||
| Beskjeftigelse | Parafriidrettsutøver | ||
| Partner(e) | Arjola Dedaj | ||
| Nasjonalitet | Italia | ||
| Sport | Parafriidrett (konkurrert i: sprintløp) | ||
| Høyde | 1,80 m | ||
| Medaljeoversikt | ||
|---|---|---|
Konkurrerte for  Italia | ||
| Friidrett: | ||
 Para-VM i friidrett | ||
| Sølv | London 2017 | 4x100 m |
| Bronse | London 2017 | 400 m |
| Para-EM i friidrett | ||
| Gull | Bydgoszcz 2021 | 400 m T44 |
| Sølv | Berlin 2018 | 4x100 m T42-47/61-64 |
| Bronse | Grosseto 2016 | 400 m T44 |
| Bronse | Grosseto 2016 | 4x100 m T42-47 |
| Bronse | Swansea 2014 | 400 m T44 |
Emanuele di Marino (født 9. februar 1989) er en italiensk parafriidrettsutøver, som representerer klubben GS Fiamme Azzurre, og konkurrerer i sprintløp. Han konkurrerer i klassen T44, som er for utøvere med amputasjon under kneet på én fot eller som har moderat redusert funksjon i én eller begge bein. Han har bronse på 400 meter fra Para-VM i friidrett 2017.
Han er født med talipes equinovarus, såkalt klumpfot. Han begynte med parafriidrett 10 år gammel, og debuterte internasjonalt i 2014.
Idrettskarriere[rediger | rediger kilde]
Di Marino deltok i Para-EM i friidrett 2014, og kom der på tredjeplass på 400 meter i klassen T44. På 200 meter kom han på femteplass, og på 100 meter kom han på sjetteplass. Året etter deltok han i Para-VM i friidrett 2015, og hans beste plassering der var sjuendeplass på 400 meter. Han nådde ikke finalen på 100 meter og 200 meter. Under Para-EM i friidrett 2016 fikk han på nytt bronse på 400 meter, og han fikk også bronse på 4 x 100 meter stafett i samleklassen T42-47. På 200 meter kom han på femteplass, og på 100 meter kom han på sjetteplass. Han deltok i Paralympiske sommerleker 2016 i Rio, men ble det slått ut i forsøksheatet på 200 meter, og han ble diskvalifisert på 400 meter.[1]
Han fikk to medaljer under Para-VM i friidrett 2017 i London. Individuelt kom han på tredjeplass på 400 meter, bak Michail Seitis og Simone Manigrasso. I tillegg fikk Italia sølv på 4 x 100 meter stafett i samleklassen T42-47. Han deltok også på 200 meter, der han kom på åttendeplass. Han deltok igjen i Para-EM i friidrett 2018, og kom der på sjetteplass på 100 meter i klassen T64, og han kom på åttendeplass på 200 meter. Italia fikk nok en stafettmedalje; de kom på andreplass i samleklassen T42-47/61-64 for menn. Under Para-VM i friidrett 2019 deltok han kun på 400 meter, og kom der på fjerdeplass.[1]
Di Marino vant 400 meter i T44-klassen under Para-EM i friidrett 2021, med ny europeisk rekord på 56,56 sekunder.[2] På 100 meter og 200 meter kom han på femteplass.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b IPC - Emanuele di Marino Arkivert 8. juni 2021 hos Wayback Machine., besøkt 8. juni 2021.
- ^ IPC - 2021 World Para Athletics European Championships - Men's 400m T44, besøkt 8. juni 2021.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Emanuele Di Marino – IPC.infostradasports.com
- (en) Emanuele Di Marino – Paralympic.org
- (it) Emanuele Di Marino – FIDAL