Elling Nilsson Villand
Elling Nilsson Villand | |||
---|---|---|---|
Født | 17. århundre | ||
Død | 1720 | ||
Nasjonalitet | Norge |
Elling Nilsson Villand (død 1720) var en av de ledende bøndene i øvre Hallingdal tidlig på 1700-tallet. Han var leder for oppstanden i Hovet i 1713.
Elling var sønn av Nils Olsson Villand. Nils var ansvarlig for at slekten nesten mistet gården søndre Villand, men Elling fikk kjøpt hele gården tilbake i løpet av noen år. Han startet i 1686 med fire lobbøl, og hadde fått samlet alt i 1699.
Elling giftet seg med Åse Sveinsdotter Brattåker fra Hol. De hadde tre døtre sammen, Ragnhild Ellingsdotter Villand, som ble gift med Blank-Ola, og Margit og Siri.
Politisk virke
[rediger | rediger kilde]Den store nordiske krigen førte mange ekstra skatter over bygdefolket i Norge. I tillegg til skattleggingen var bøndene tvunget til å huse dragoner fra den stående hæren, noe som var en ekstra utgift for mange. I 1713 førte dette til et bondeopprør, som startet i Hovet, og spredde seg nedover til Ål. Bakgrunnen for oppstanden var den såkalte "dagskatten" fra 1712, som bøndene nektet å betale. Lederen for opprøret var Elling Villand, og han fikk støtte av bonden Ola Hovdegard fra Ål. Tidlig på året 1713 ble det nedsatt en kommisjon for å granske saken. Utover høsten var det fortsatt kommet inn lite av dagskatten, og soldater ble sendt til gårdene for å kreve den inn. Da de ankom Villand, svarte Elling at han ikke kjente til denne skatten, og nektet å betale dagskatt. Svaret Elling gav, er skrevet ned:
Vi troer iche Kongen ved af dem, men de Sysselherrerne her hiemme har det i mellem sig. Ieg har noch penge og kand betalle siger hand... men Fanden smætte i mig...Ieg troer iche een schall betalle 1 skilling her i bøygden.
Soldatene fortsatte fra gård til gård og fikk det samme svaret over alt. Da gikk det opp for dem at bøndene hadde samlet seg til motstand, og at Elling var anføreren. Skatten ble nektet betalt på samme måte i Holet og i Ål. Men de som hadde vært med på dette, ble fengslet og satt inn på Akershus festning høsten 1714. Elling ble utpekt ut som hovedmann, og måtte utføre straffearbeid på festningen i to år. Ola Hovdegard fikk tre års straffearbeid. Det fremkom under høringen at Elling hadde fart med agitasjon mellom bøndene, og samlet dem til motstand. I oktober 1714 ble straffen satt ned til seks måneder, og Elling slapp ut i desember samme år. Han hadde da sonet i 219 dager. Ifølge dommen skulle alt han eide av gård og grunn overdras til Kongen. Dette ble av en eller annen grunn ikke gjennomført og Elling bodde på Villand til han døde.
Se også
[rediger | rediger kilde]Kilder
[rediger | rediger kilde]- Lars Reinton: Villandane: ein etterrøknad i norsk ættesoge, 1939