Ella Ø

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ella Ø mot nordøst. Strata av devonsk sandstein (til høyre) over follet kambrisk til ordovisisk fjell (til venstre).

Ella Ø er ei øy i nordenden av Kong Oscar FjordNordøst-Grønland. Øya har en forskningsstasjon som om sommeren også er base for Siriuspatruljen.

Geologi[rediger | rediger kilde]

Den er spesiell ved sine tykke lagserier tilbake til jordens eldste geologiske periode, prekambrium. Fjellet Bastionen på Ella Ø har velblottede profiler. Tillittlaget på Ella Ø er verdensberømt. Det ble dannet i en istid for omkring 700 millioner år siden. Tilsvarende tillitter er funnet mange andre steder på jorden, også nær ekvator, og i diskusjoner om jordens klimautvikling har det gitt opphavet til hypotesen om en "snøballjord (Snowball Earth)", i det det ser ut til, at hele jordkloden kanskje var nediset.


Historie[rediger | rediger kilde]

Navnet Ellas Ö ble gitt i 1899 av Alfred Gabriel Nathorst som en oppkalling etter hans kone Amy Rafaela Windahl (1858–1936).

Den første bygningen på øya ble reist av en ekspedisjon ledet av geologen Lauge Koch i 1931.[1] Han fikk bygget en hytte han kalte Ørneredet på nordsiden av øya. Botanikeren Thorvald Sørensen holdt til her 1931-1935. Observasjonene dannet grunnlaget for hans doktorgrad (1941).

Charles Lindbergh gjennomførte en overflyvning av Grønlands innlandsis fra vest mot øst 4. august 1933, og landet på øya.[1]

Under andre verdenskrig ble øya vurdert som strategisk viktig.[2] Stasjonen var okkupert av tyske styrker 24. april til 3. mai 1943.[3]

Da sledepatruljen Sirius ble opprettet i 1950, ble Ella Ø valgt til patruljens hovedbase. Året etter ble hovedbasen flyttet til Daneborg.

I 1971 ble det funnet en meteoritt nær Ella Ø.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]