El Mirador
El Mirador er et stort precolumbiansk mayaområde som ligger nord for El Petén i Guatemala. El Mirador er den siste jomfruelige regnskogen som er gjenværende i Mellom-Amerika. I El Mirador lå de største og eldste mayabyene og er det nyeste området for viktige arkeologiske undersøkelser. Man kan med sikkerhet i dag skrive om mayahistorien og at El Mirador blomstret fra det 6. århundre f.Kr., og nådde sin høyde fra 3. århundre f.Kr. til 1. århundre e.Kr., med en maksimal befolkning på kanskje mer enn 100 000 innbyggere. Byen ble først oppdaget i 1926, og ble fotografert fra luften i 1930. Det eksterne område langt inne i jungelen fikk litt mer oppmerksomhet da Ian Graham brukte flere dager her for å lage det første kartet i 1962. En detaljert undersøkelse ble påbegynt i 1978 med et arkeologisk prosjekt i regi av dr. Bruce Dahlin fra (Catholic University of America) og dr. Ray Matheny fra (Brigham Young University).
Dr. Bruce Dahlin fokuserte arbeidet primært på skogbunnen og kartlegging, mens Ray Mathenys gruppe primært fokuserte på utgravninger i området og arkitektur. Til arkeologenes overraskelse ble det funnet ut at en stor mengde av konstruksjonene ikke var moderne for de store klassiske mayabyene i området, som Tikal og Uaxactun, men snarere fra århundrer tidligere fra pre-klassisk tid 2000 f.Kr–250 e.Kr. Tyve år senere, i 2003, startet dr. Richard D. Hansen, som nå er en seniorforsker, en stor undersøkelse i El Mirador med stabiliserings- og konserveringsprogrammer med en tverrfaglig tilnærming som nå omfatter ansatte og teknisk personell fra 52 universiteter og forskningsinstitutter fra hele verden. Fra august 2008 har gruppen publisert 168 vitenskapelige artikler og 474 tekniske rapporter og vitenskapelige presentasjoner samt dokumentarfilmer i History Channel, National Geographic, Learning Channel, BBC, ABCs 20/20, 60 Minutes (Australia), ABCs Good Morning America og Discovery Channel. De arkeologiske undersøkelsene har hittil bare undersøkt overflaten av denne jomfruelige regnskogen i El Mirador. De kulturelle verdiene, visjonene og omfang løfter Guatemala til en fremtredende posisjon blant turistmål i verden. Av betydning og synlighet, vil det gi nye faglige og økonomiske muligheter.
Funn[rediger | rediger kilde]
Ifølge arkeologene synes mayabyen å ha vært planlagt fra starten og som mayafolket har relatert til solenergi. Det mest bemerkelsesverdige funnet er strukturer av tre store komplekser med klengenavnet Los Monos med 48 meters høyde. El Tigre på 55,8 meter, den tredje kalles La Danta (eller Danta) tempel. La Danta-tempelet er 79 meter høyt og er vurdert til et total volum på 2 800 000 kubikkmeter og er en av de største pyramidene i verden. La Danta betraktes også av enkelte arkeologer som en av de mest massive, gamle strukturer i verden.
Sacbe, Sacbeob (Yucatec Mayaspråk sakbej, flertall sakbejo'ob) er mayabetegnelsen for vei. Disse veiene er bygd i stein. Veien er hevet 2 til 6 meter over nivået i forhold til de omkringliggende landskapene og måler fra 20 til 50 meter i bredden. En vei (sacbe) lenker El Mirador til det omkringliggende området av Nakbe, ca. 12 km unna, mens en annen vei kom til El Mirador fra Tintal, 20 km unna.
I dag[rediger | rediger kilde]
Dr. Richard D. Hansen er en fremragende arkeolog fra Idaho State University og er den nåværende lederen av Miradorprosjektet, og ifølge hans funn her mener han at mer enn 45 kartlagte områder i Miradorområdet kan ha dannet den tidligste veldefinerte politiske tilstanden i Mesoamerika. Selv med de slående eksemplene på preklassisk mayasivilisasjon, har den eksterne plasseringen av El Mirador forhindret at det er blitt et populært turistområde. Etter store planer fra den nåværende regjeringen i Guatemala er El Mirador inkludert i Cuatro Balam som er et bevarings- og utviklingsprosjekt fra regjeringen i Guatemala for å øke turismen i Mayaområdene (Reserva de la Biosfera Maya) som dekker et samlet areal på 21 602 km².
Trusler mot El Mirador[rediger | rediger kilde]
- Området herjes av brann.
- Samlere betaler store summer på auksjoner for stjålet kulturell eiendom. Innhenting av precolumbiansk kunst er ofte sett på som en forsvarlig måte å bevare fortiden på. Dette er i realiteten en destruktiv og noen ganger voldelig virksomhet, for bevaringen av kulturgjenstander.[1]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- Wikipedia engelsk og spansk.
- ^ Arkeologi Magazine. Plyndring av Petén, September/Oktober 1997. Richard D. Hansen.