El Dorado

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Zipaen pleide å dekke sin kropp i gullstøv, og fra sin flåte tilbød han skatter til gudinnen Guatavita i midten av den hellige innsjø. Denne eldgamle muiscatradisjonen ble opprinnelsen av legenden El Dorado. Denne muisca-flåten av balsa er på utstilling ved Museo del Oro i Bogotá i Colombia.

El Dorado (spansk for «den forgylte»), opprinnelig El Hombre Dorado («den gylne mann»), El Indio Dorado («den gylne indianer»), eller El Rey Dorado («den gylne konge»), er et begrep brukt av europeere om en stammesjef fra muisca-folket i Colombia, som angivelig dekket seg selv i gullstøv og stupte inn i Guatavita-innsjøen som et innvielsesrite. Da det ble ansett som et sted gikk El Dorado fra å være en by, til en kongerike, til et keiserrike av denne legendariske gylne konge.

En annen beliggenhet for El Dorado ble antatt av rykter, noe som førte til flere mislykkede ekspedisjoner sent på 1500-tallet etter en by kalt Manõa ved innsjøen Parimes bredder. Den mest kjente av disse ekspedisjonene ble leder av sir Walter Raleigh. I jakt etter legenden gjennomsøkte spanske conquistadorer Colombia, Venezuela og deler av Guyana og Nord-Brasil, etter byen og dens praktige konge. Gjennom disse ekspedisjonene ble store deler av Sør-Amerika, blant annet Amazonas-elven, kartlagt. Innen starten av 1800-tallet hadde de fleste begynt å anse byen som en myte.

El Dorado eller Eldorado er nå navnet på en rekke steder, særlig gruvebyer, i Sør-Amerika, USA, og andre steder, samt navnet på mange filmer, tv-serier, musikkstykker, idrettslag, og annet.

Se også[rediger | rediger kilde]

StubbDenne artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide eller endre den.