Ejektiver

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Ejektiv konsonant)
Hopp til navigering Hopp til søk
Artikulasjonsmåter
Obstruent
Plosiv
Affrikat
Frikativ
Sibilant
Sonant
Nasal
Flapper og flikker
Vibrant
Approksimant
Likvid
Vokal
Halvvokal
Lateral
Ikke-pulmoniske:
Ejektiv
Implosiv
Klikkelyd
Denne siden inneholder fonetisk informasjon skrevet med IPA, som kan vises feil i noen nettlesere. [Hjelp]
[Rediger]

En ejektiv konsonant er en konsonant som produseres ved dobbel lukning. Glottis lukkes delvis, og det samme gjør en annen del av talerøret. Ved å heve strupehodet skapes det et overtrykk, og når det framre lukninga slippes opp, dannes det er hørbar ejektiv lyd.

En annen benevnelse på ejektiver er glottal-ejektive konsonanter, der glottal refererer til lukninga i glottis, og egressiv forteller at luftstrømmen er utadgående. Hvis luftstrømmen isteden er ingressiv, dannes det implosiver.

Ejektiver er vanlige i for eksempel indianerspråk og kaukasiske språk.

I IPA markeres ejektiver med et tillegg av [ʼ] til den klusilen, affrikaten eller frikativen som har tilsvarende lukning av talerøret som den gjeldende ejektiven; for eksempel skrives en bilabial ejektiv [pʼ].