Eisbein

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Eisbein
Saltet eisbein
Saltet eisbein, kokt med Sauerkraut
Grillet Stelze (bakt Schweinshaxe)

Eisbein er en matrett av svin. I Tyskland kalles den også Hachse, Hechse, Haxe, Haspel, Hämmche, Bötel, Schweinshaxe eller Knöchla, i Østerrike Stelze, i Bayern Schweinshaxn, i Franken Adlerhaxe, i Sveits Gnagi eller Wädli. Den er en del av svinets bein, mellom kne- eller albueleddet og det ytterste leddet (labben).

Eisbeinen er omgitt av et tykt fettlag. Kjøttet er aromatisk, men må undergis en lang varmebehandling. Det må kokes eller grilles helt til kjøttet løsner fra beinet.

Tilberedningsmåtene varierer mellom regionene, men det finnes to hovedvarianter: I nord-Tyskland blir kjøttet gjerne saltet og deretter kokt, mens det i sør-Tyskland, Tsjekkia og Østerrike som regel blir bakt eller grillet i usaltet form.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Eisbein[rediger | rediger kilde]

Eisbein kommer sannsynligvis fra gammelhøytysk īsbēn, et gammelt uttrykk fra fagspråket til jegere og medisinere for hoftebeinet, trolig utlånt fra latin ischia (hofteledd), senere gresk ischion (hoftebein).[1]

Haxe[rediger | rediger kilde]

Betegnelsen Hachse, Hechse, Haxe går tilbake til det gammelhøytyske hāhs(i)na (achillessenen). Det kan kanskje også knyttes til det latinske coxa (hofte).[2][3][4]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Eisbein – bilder, video eller lyd

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Friedrich Kluge: Ethymologisches Wörterbuch, de Gruyter, Berlin/New York 1995, ISBN 3-11-012922-1
  2. ^ Friedrich Thiele: Deutscher und englischer Sprachgebrauch in gegenseitiger Erhellung. German Quarterly, 1938
  3. ^ Duden Etymologie. Bibliografisches Institut Mannheim, 1963
  4. ^ Friedrich Kluge, Elmar Seebold: Etymologisches Wörterbuch der deutschen Sprache, Verlag De Gruyter, 24. Auflage 2002. ISBN 978-3-11-017473-1