Einride Tveito

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Einride Tveito
Født29. mars 1877
Død4. august 1957 (80 år)
Beskjeftigelse Skribent
Nasjonalitet Norge

Einride Tveito (født 29. mars 1877 i Aure og oppvokst i Ulvik, død 4. august 1957 i Oslo) var en norsk lærer og forfatter. Han er særlig kjent som dramatiker, og gjennombruddsstykket Ran (1920) gjorde suksess på Det norske teatret i 1921.[1]

Kort tid etter at faren Lars Tveito hadde flyttet fra Aure og hjem til Ulvik for å overta gården, døde han. Einride Tveito vokste opp med mora Herborg og fire søsken. Han gikk på Sogndal Folkehøgskule og tok eksamen ved Stord seminar i 1898. Han var lærer noen steder på Jæren, giftet seg i 1904 med Tea Clemetsen fra Stavanger, og bodde fra 1906 i Stavanger som lærer. Her engasjerte han seg i mållag og bondeungdomslag, og var redaktør for BUL-avisen Rygja tidend fra starten i 1908 til 1911. Han arbeidet som lærer fram til pensjonsalderen, og skrev på kvelds- og nattetid[1]. Som pensjonist bosatte han seg i Oslo, men hadde også hytte i hjembygda Ulvik.[2]

Han debuterte i 1902 med fortellinga Naar broren tutar til vinden, og skrev i alt 3 prosabøker og 6 skuespill[3]; et av skuespillene er ikke utgitt i bokform[1]. Som de beste verkene hans nevnes Ran (1920) og Menneske i drift (1937)[1].

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Olav A. Loen. Bygda gav diktarsyn. Rune forlag, 1970 (ebok)
  2. ^ Halldor O. Opedal. «Broren Indre (Einride) Simon» i Hardanger, utgitt av Hardanger historielag, 1987
  3. ^ Norsk samkatalog