Eino Leino

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Eino Leino
Eino Leino 1905c.jpg
Eino Leino i 1905
FødtArmas Einar Leopold Lönnbohm
6. juli 1878
Paltamo
Død10. januar 1926 (47 år)
Tusby
Gravlagt Sandudds begravningsplats
Ektefelle Aino Kajanus (1913–), Hanna Laitinen (1921–), Freya Schoultz
Barn Eya Helka
Utdannet ved Helsingfors universitet
Beskjeftigelse
6 oppføringer
Språkforsker, lyriker, journalist, oversetter, dramatiker, skribent
Nasjonalitet Finland

Eino Leino (også Armas Eino Leopold Lönnbohm) (født 6. juli 1878 i Paltamo, 10. januar 1926 i Tuusula) var en finsk forfatter, litteraturkritiker, oversetter og redaktør. Han regnes som en av Finlands største lyrikere. Leinos fødselsdag kalles Eino Leinodagen, diktets og sommerens dag, og er anbefalt flaggdag i Finland.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Leino var den sjuende og yngste sønn av landmåler Anders (Antti) Lönnbohm (tidligere Mustonen) og Anna Emilia Kyrenius. Paret fikk tilsammen ti barn.

Tolv år gammel fikk han publisert sine første dikt i Hämeen Sanomat. Han begynte ved universitetet, men avsluttet aldri noe studium. Allerede i 1896, 18 år gammel utga han to diktsamlinger, Maaliskuun lauluja (Sanger i mars) og Tarina suuresta tammesta (Fortellingen om den store eika). Gjennom livet publiserte han tilsammen 32 diktsamlinger, 25 skuespill, 25 prosaverker og 16 oversettelser.[1]

Eino Leino var gift tre ganger. Han fikk en datter Eya Helka, med sin første hustru Freya Schoultz, som han giftet seg med i 1905. Leino hadde allerede fra 1903 også hatt et forhold til forfatterinnen Hilja Onerva Lehtinen (L. Onerva). Forholdet til Onerva besto helt til hans død, riktignok etterhvert som et platonisk vennskap.[1] Han giftet seg på ny i 1913 med Aino Kajanus, og igjen i 1921 med Hanna Laitinen.

Leinos forfatterskap tok utgangspunkt i en folkelig tradisjon. Han utvidet sitt forfatterskap mot europeisk litteratur, og er karakterisert som en intellektuelt sett, en verdensborger.[1]

Den 6. juli som er Leinos fødselsdag, er i Finland kalt Eino Leinodagen, diktets og sommerens dag, og hører til de 13 anbefalte flaggdagene i landet.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c «BLF». www.blf.fi. Besøkt 29. mars 2018. 
  2. ^ «Flaggdagar och tider». Sisäministeriö (svensk). Besøkt 29. mars 2018.