Eggeglass

Eggeglass er vanligst som små glassformede husgeråd til å sette kokt egg i, for at de ikke skal rulle vekk – og holde seg med åpningen opp mens en spiser innholdet.

Utforming av eggeglass er preget av variasjon, fra den forsølvede varianten som likner en forminsket pokal eller et stettglass, til designede varianter i stil med frokostserviset (ofte av porselen eller annet steingods). Det ble også laget såkalte «reversible eggeglass». Dette var eggeglass som kunne vendes rundt, slik at det runde begeret for egget ble foten. Den motsatte siden (foten) var avlang og ble brukt til å holde egg delt på langsiden. På hoteller og kafeer med frokostservering brukes ofte engangsutstyr i plast, inklusive skjeer, siden bestikk og servisedeler med eggeplommesøl er vanskelig å vaske opp.

Historie

Ingen aner hvem som oppfant eggeglasset, så man regner med at det følger av en praktisk løsning som utviklet seg parallelt i flere kulturer.^[1] Arkeologiske funn av begerlignende holdere til egg viser imidlertid at forløperen til moderne eggeglass fantes allerede i romertiden, og de utviklet seg gradvis gjennom middelalderen – ikke som én oppfinnelse, men som en form som oppsto i flere kulturer samtidig. Dette støttes av historiske oversikter over eggeglassets utvikling.^[1]

I middelalderen ble kokte egg servert i små tre- eller metallkopper, men det var aristokratisk luksus i Europa. Eggeglass, slik vi kjenner det i dag, dukker opp i Frankrike og England på 1600–1700-tallet. Sølv var vanligst — et tydelig statussymbol. Masseproduksjon i porselen og keramikk på 1800-tallet gjør eggeglass til et folkelig frokostobjekt. Utviklingen fortsetter på 1900-tallet, blant annet innen designfelt som art nouveau, art deco, plast (retro), melamin, emalje, reklameglass, souvenirer.